Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Menneskeskapt klimahysteri

Derfor er jeg medlem av Facebook-gruppa.

ROY STEFFENSEN: Klimadebatten er ikke og kan ikke være overordnet alt annet.
ROY STEFFENSEN: Klimadebatten er ikke og kan ikke være overordnet alt annet. Vis mer
Meninger

Klimadebatt er i vinden, og gruppen «Folkeopprøret mot klimahysteri» har tatt av på Facebook. Jeg tror ikke alle er medlem av den gruppen fordi de ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, men rett og slett fordi de mener at klimadebatten er ikke og kan ikke være overordnet alt annet. Selv er jeg i den siste kategorien.

Jeg er opptatt av å praktisere en «føre var-politikk» hvor vi som samfunn skal redusere utslipp, men at vi ikke må drive med kostbar symbolpolitikk men heller lete etter de tiltakene som gir størst effekt for hver krone.

De som ivrer for mest mulig klimapolitikk klarer ofte å skape et etterlatt inntrykk av at ingenting skjer. Men det er jo feil. Norge kan vise resultater, har redusert sine utslipp tre år på rad, og har nå de laveste utslippene på 25 år.

Både petroleumsnæringen og transportnæringen viser riktig retning. Vi bytter ut bilparken i stort tempo. Gjennomsnittsbilen på norske veier er en 2010-modell med et utslipp på 144 g co2 per km. Gjennomsnittlig utslipp for alle nye personbiler i 2019 var 60 g co2 per km, dette vil altså være gjennomsnittsbilen på norske veier i 2030. Å bruke avgiftssystemet til å påvirke og motivere folks valg av personbil har vist seg å fungere, og vil trolig kunne redusere utslippene fra personbiltransport med over 50 % på ti år. Tiltakene virker.

Som nasjon gjør vi mye riktig, men vi kan ikke gjøre klimapolitikken overordnet alt annet. Vi er nødt til å ha arbeidsplasser og noe å leve av, og skal vi ha industri, landbruk, fiske og drive med olje- og gass, ja, så må vi akseptere en viss forurensing for at vi skal kunne ha et velferdssamfunn hvor folk har jobber å gå til.

Mange av de som roper høyest om manglende klimatiltak mener vi enten må begrense eller stenge ned for eksempel norsk olje- og gassproduksjon. Da må vi minne dem om konsekvensene - en verden som tørster etter energi vil da skaffe den fra andre land isteden. Oljefelt i mindre demokratisk land blir åpnet, med mindre fokus på utslipp.

Et eksempel er fakling. Hvis petroleumsproduksjon i resten av verden gjorde som Norge og hadde forbud mot å brenne gass for å bli kvitt den, ville man bare vest i Afrika bidra til en reduksjon i de globale CO2-utslippene som er større enn de totale norske utslippene, innenfor alle sektorer som industri, landbruk, transport og oljeproduksjon. Jeg gjentar, større enn de totale norske utslippene. Er da svaret å legge ned norsk oljenæring, eller jobbe internasjonalt for at andre skal ta i bruk vårt regelverk? Hva vil gi mest klimaeffekt? FNs klimapanel sier at energimiksen kan være på mellom 16-26 prosent fra petroleum, også innenfor 1,5 graders målet. Den produksjonen bør skje i Norge.

Å redusere klimautslipp er en internasjonal utfordring som krever internasjonale tiltak. Verdens befolkning skal øke til 9 milliarder mennesker, og vil trenge mer energi i fremtiden for å løfte flere ut av fattigdom.

I dag er etterspørselen etter olje og gass høy og det er lite som tyder på at etterspørselen etter olje og gass vil avta med det første. For bare en uke siden kunne vi lese at Russland planlegger å åpne enorme oljefelt i Arktis. Konsekvensen av å kutte ut norsk olje- og gass vil derfor være at vi overlater produksjonen, verdiskapningen og arbeidsplassene til Russland, Saudi-Arabia og USA, og overlater til Putin og Trump å få større kontroll over verdens energiproduksjon.

Og akkurat det siste er et argument som viser at klimasaken ikke kan eller bør ses på som hverken overordnet alt annet eller en sak alene, men at den er nødt til å ses i en større sammenheng. Europa trenger gass for å redusere bruken av kull, som forurenser mer. Norsk gass står for ca 25 % av Europas import av gass, mens Russland står for ca 40 %. Ved å kutte ut norsk gass vil vi risikere å styrke Russland sin posisjon, og fra et sikkerhetspolitisk perspektiv vil jeg være betenkt med å overlate mer kontroll over Europas energiforsyning til Putin.

Nylig var klimaminister Sveinung Rotevatn i India, i et land som i henhold til Parisavtalen kan ha økt sine utslipp med 495 % innen 2030, sammenlignet med 1990. Ministeren var på Twitter oppgitt over at over hundre tusen her hjemme har blitt med i den nevnte facebook-gruppen, samtidig som han påpekte at gresshoppesvermer nettopp hadde ødelagt avlinger i India, noe klimaforskere har advart mot lenge.

Norge gjør en viktig jobb for å redusere utslipp, men vi er mange som ikke nødvendigvis mener at det er økte avgifter, flere restriksjoner, mer bompenger og forbud mot bensinbiler her hjemme som skal til for å løse utfordringene med for eksempel gresshoppesvermer i India, all den tid India selv planlegger å åpne 37 nye kullkraftverk i årene som kommer.

Når regjeringen som første land i verden ukritisk øker våre klimaforpliktelser til FN uten å ane hverken kostnader eller global effekt, så er det tegn på menneskeskapt klimahysteri og ingen overraskelse at folk reagerer med folkeopprør. Da kler det statsråden dårlig å rakke ned på folk fordi de er bekymret for at norske arbeidsplasser og norsk næringsliv risikerer å gå tapt underveis

Hele Norges coronakart