SLÅSS MOT VINDMØLLER: Solnedgang ved en vindmøllepark i Jacobsdorf i Tyskland i desember. Ordskiftet i klimadebatten er giftig for alle som våger å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, skriver Lars Petter Solås. Foto: Patrick Pleul/dpa-Zentralbild/ZB, NTB Scanpix
SLÅSS MOT VINDMØLLER: Solnedgang ved en vindmøllepark i Jacobsdorf i Tyskland i desember. Ordskiftet i klimadebatten er giftig for alle som våger å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, skriver Lars Petter Solås. Foto: Patrick Pleul/dpa-Zentralbild/ZB, NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Menneskeskapt klimapåvirkning

Det er mange som er uenige i at mennesker alene er årsaken til klimaendringene på kloden vår. Det som derimot er mye enklere å slå fast er at de endringene vi ser i debattklimaet er 100% menneskeskapte.

Meninger

Fjoråret viste at det offentlige ordskiftet i det store og hele fortsatt er åpent og godt. Politikere og samfunnsdebattanter har fortsatt et vell av muligheter til å presentere sine meninger og overbevisninger. Deres meningsmotstandere har på sin side kunnet bruke sin veletablerte tilsvarsrett til å gå etter meningene i stedet for motstanderne.

Beskrivelsen er korrekt for de aller fleste temaer og områder. Det har vi allerede rukket å se eksempel på i 2017 med ulvedebatten. På tross av høy temperatur og til tider amper stemning er det argumentene det har gått hardest utover. Dessverre er ikke luften alltid like ren, det er én debatt som alltid blir like skitten.

I lang tid har de som våger å stille spørsmål ved behovet for massive avgifter og statlige inngrep gjort under et banner om å redde kloden fra klimakrise, blitt brutalt høvlet ned. Dette har vist seg gang på gang, uavhengig av om det er politikere som ønsker en åpen debatt eller forskere med avvikende konklusjoner. Debatt blir konsekvent avvist til fordel for å gjennomføre karakterdrap, og det er stort spenn blant de som trives i dette debattklimaet.

På samme måte som vi allerede har rukket å se gode eksempler på debatt har 2017s første dager gitt oss det motsatte. Til Dagsavisen 5. januar bruker investor Jens Ulltveit-Moe harde ord om de som ikke er enige med han og beskriver dem som «helt blåst» og «ute av stand til å trekke konklusjoner fra fakta». Ulltveit-Moe ser ut til å ville stille en salgs diagnose på sine meningsmotstandere i stedet for å gå løs på argumentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ingen som er fredet om de gir uttrykk for annerledestenkning innen klima. Det merket kjemiprofessoren og tidligere direktør i Norges forskningsråd Ole Henrik Ellestad da han i 2009 kritiserte FNs klimapanel for å legge ensidig vekt på forskning som støttet den rådende klimateorien. Han ble både kalt en «støysender» og beskylt for å ha mistet dømmekraften.

Gjennom 2016 økte temperaturen i debatten om klima. Det var heldigvis ikke dagligdags at NRK ble bedt om å holde enkelte politiske ytringer borte fra studio. Dessverre opplevde vi det etter Dagsnytt18 13. desember. Da en 16 årig ungdomspolitiker mente at de han var uenige med burde få mindre tilgang i mediene. Det er leit å se representanter for den oppvoksende generasjon se negativt på åpen meningsutveksling.

Motviljen til å debattere begrenset seg heller ikke til venstresiden. Stortingsrepresentant Tina Bru skrev 17. desember åpent på Facebook at de fra FrP som ønsket debatt rundt klimatiltakene i virkeligheten bedrev en kamp mot vitenskap og fornuft. Når selv en dyktig rikspolitiker fra borgerlig side tillater seg å være så lat at hun baserer seg på latterliggjøring av motstandere, har debattklimaet blitt forsuret i altfor stor grad.

Det er allikevel mildt sammenliknet med andre personangrep som kom på trykk. Universitetsstudenter burde ideelt være de som er mest opptatt av åpen debatt. Da er det bekymringsfullt at en ledende bergensstudent i Dagbladet omtaler de han er uenige med som demagoger og løgnere.

Selv å insinuere skepsis til den vedtatte sannheten om klimaendringer kan være katastrofalt. Det at åpen meningsutveksling skal bli yrkesmessig ekstremsport for forskere er svært bekymringsfullt. Luften ser ut til å fort bli giftig for en forsker som våger å stille spørsmål ved den vedtatte sannhet. Det norske ordskiftet har unngått svenske tilstander i innvandringsdebatten, men det ser ut til å vi i stedet har fått det i klimadebatten.

Det er mange nok som er uenige til at det blir vanskelig å fastslå at mennesker alene er årsaken til klimaendringene på kloden vår. Det som derimot er mye enklere å slå fast er at de endringene vi ser i debattklimaet er 100% menneskeskapte.

Jeg har håp om at 2017 vil bli nok et godt år for det offentlige ordskiftet i Norge. Jeg håper 2017 vil inneholde mer debatt om menneskeskapte klimaforandringer enn menneskeskapte forandringer i debattklimaet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook