Menneskets vårløsning

Litteraturen om renessansen fyller mange bibliotek, og et menneskeliv rekker knapt til om du ønsker å lese alt. Selve ordet «renessanse» er trolig skapt av den franske historikeren Jules Michelet i 1830-årene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Men det er det geniale verket til sveitseren Jacob Burkhardt fra 1860 om renessansen i Italia som kom til å prege det allmenne synet på åndsretningen som historisk begivenhet.

Burkhardt la hovedvekten på gjenfødelsen av den antikke kultur og konsentrerte seg om den italienske vårløsningen. Ifølge ham vendte ånden tilbake fra antikken og forherliget på nytt verden og menneskelivet. Tidas tenkere og kunstnere ble gjennomstrømmet av en ny virkelighetssans, de skapte en ny kritisk holdning til vedtatte og gamle sannheter, gjorde opprør mot autoritetene, frigjorde seg fra moralske normer, og våget seg ut i eksperimenter og nye tankebaner.

Et praktverk

Den svenske historikeren Michael Nordberg tok i boka «Renessansemänniskan» fra 1993 et oppgjør med en del av de disse tradisjonelle synspunktene på renessansen som en fornyelse og befrielse. Han viste sammenhengen med middelalderen og pekte på hvordan tidsepoken langt på vei var preget av de samme fordommer, overtroer, grusomheter og stengsler som middelalderen slet med.

Det store verket om renessansen som nå kommer på Aschehoug, og som er redigert av den glimrende historikeren Margaret Aston, er lite preget av nytenkning og revolusjonerende synspunkter. Det er først og fremst et praktverk som ikonografisk gjennom 1000 bilder presenterer tidsepoken. Bildene, reproduksjonene av særlig italienske mestere, er det viktigste, og de er imponerende godt gjengitt. Det myldrer av mesterverk i boka.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer