DEBATT

Debatt: Rettferdighet

Menneskeverd i migrasjonens tidsalder

De flykter fra krig, sult, klimarelaterte katastrofer. Dette kan vi ikke vende blikket bort fra.

«SKAMMENS GJERDE»: Gjerdet på grensa mellom sørlige Makedonia og Hellas er bygget for å holde migranter, trafficking eller «fiendtlige grupper» borte fra Makedonia. «En skam for Euopa», har den greske startsministeren sagt om bruken av tåregass og gummikuler mot migranter som prøver å ta seg inn. Foto: Robert Atanasovski / AFP / NTB Scanpix
«SKAMMENS GJERDE»: Gjerdet på grensa mellom sørlige Makedonia og Hellas er bygget for å holde migranter, trafficking eller «fiendtlige grupper» borte fra Makedonia. «En skam for Euopa», har den greske startsministeren sagt om bruken av tåregass og gummikuler mot migranter som prøver å ta seg inn. Foto: Robert Atanasovski / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I vårt trygge og rike hjørne av verden er julas fortelling en påminnelse om å stå opp for verdens utsatte og sårbare. Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme. (Lukas 3,11).

Når kirkene fylles til julegudstjeneste, samles vi for å feire at Jesus ble født. Vi hører om Josef og Marias ferd til Betlehem, om gjeterne på marken og om engler på himmelen.

I Johannesevangeliet møter vi fortellingen om jula fra et annet perspektiv. Her knyttes Jesu fødsel sammen med skapelsen av verden: Jesus identifiseres med Logos – Ordet som har eksistert til alle tider. Som skaper av himmel og jord er Gud den som gir liv og opprettholder verden. Som skaper av mennesket er Gud den som fyller mennesket med verdi, og gir det en uerstattelig plass i skaperverket.

Inkarnasjonen, transformasjonen fra Ordet til mennesket, beskrives i Johannesevangeliet som en migrasjon, som en forflytning, en reise. I Jesusbarnet krysser Gud grensen fra det evige inn i det forgjengelige. Barnet i krybben, som tidlig i livet ble en flyktning, viser med dette Guds nærvær og menneskets verd midt i det sårbare, midt i en hard verden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer