Innen utgangen av 2010 skal det mangeårige arbeidet med Nasjonalparkplanen være sluttført. Da skal 40 nye og 14 utvidede verneområder være klare. Dette er en storsatsing for norsk naturvern. Kall det gjerne naturvernets månelanding. Det totale omfanget av vernearealer etter Naturvernloven øker fra 6 prosent i 1992 til nesten 15 prosent i 2010, og Nasjonalparkplanen spiller her en sentral rolle.
Mange steder i bygde-Norge anses disse verneprosesser for å være noe av det viktigste som skjer. Det er mye som står på spill om hvilke områder som skal vernes og brukes, og på hvilke måter. For å skape lokal deltakelse i de mange verneprosessene det siste tiåret, har referansegrupper blitt nedsatt i de ulike kommunene. Her har det blitt lagt stor vekt på bred representasjon fra ulike interesser.
Vår forskergruppe har nå undersøkt hvordan norsk likestillingspolitikk er ivaretatt i gjennomføringen av Nasjonalparkplanen. Svaret er nedslående. I 54 sammenlignbare referansegrupper har i alt 440 lokale deltakere blitt oppnevnt. Under 11 prosent (48 stykker) er kvinner. Kun to av gruppene ble opprettet med minst 40 prosent kvinner. I 22 av de 54 gruppene var det ikke en eneste lokal kvinne.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger