Menns seksuelle selvforakt

NÅR POLITIKERE vil at ingenting skal skje, setter de ned en komité, men jeg håper det heller er av gammel maktesløs vane Karita Bekkemellem har skaffet seg et mannspanel til stor medieståhei. Ingen politikere synes å ane hva de skal gjøre for å stanse underklassen av menn som slår, voldtar og nekter å godta kvinner som likeverdige.

Hennes partifelle Saera Khan må være spent nå. Hun etterlyste i vinter et nytt mannsutvalg som kunne være rollemodeller for innvandrerungdom som gjengvoldtar. Det gjør meg vondt å måtte være den som meddeler at antall voldtekter trolig kommer til å øke like mye som i de foregående ti årene – uavhengig av hva Arve Juritzen og Jan Kjærstad måtte enes om.

TO AV TRE som overfaller kvinner i Oslo, har innvandrerbakgrunn, men la oss ikke se oss blinde på de mest spektakulære utslagene av menns kvinnehat. Det er så forførende behagelig å redusere overgriperen til en svart mann fra et krigsherjet land. Dagbladet har tidligere vist at 70 norske kvinner voldtas hver helg, og i fire av fem tilfeller kjenner offeret og gjerningsmannen hverandre.

Reportasjeserien førte til en kortvarig aksjon der politiet sendte ekstra uniformer ut i bydelene. Det hjalp ikke. Ikke om en betjent sto på hvert gatehjørne ville det monnet. Problemet ligger i mannens syn på egen seksualitet. Vi har altfor lenge oppdratt menn til å tro at de har en seksualitet likeverdig kvinnens, mens vi i vår kultur anser den første som stygg og verdiløs og den andre som vakker og verdifull. Det er her Karita kan gi sitt eneste effektive bidrag til å kvele den heterofile mannskulturen.

HELDIGVIS ER DET ikke lenger kontroversielt å hevde at kvinner kan gå ut sju dager i uken og få med seg en ny sexpartner hjem – eller bestille et ubegrenset antall på internetts sosiale møteplasser. Mens vanlige menn kan være tungt på sjekkern i månedsvis uten å lykkes. Kvinnelig seksualitet er et knapphetsgode milliarder ønsker mer av, og få kulturelle uttrykk anses som så pent og salgbart som to kvinner i en erotisk positur. Sammenlign det med vårt syn på to menn som har analsex.

Jeg har allerede fått tilbakemeldinger fra unge menn som har lest «Lesbisk nigger» der hovedpersonen i noen kapitler forsøker å leve som homo for å flykte fra apesirkuset som han mener de heterofile er fanget i. Gutteleserne mine syns bare synd på ham – at han må ta til takke med noe så ekkelt som mannlig seksualitet. En svensk nettundersøkelse viste nettopp av tre av fire kvinner ønsker sex med kvinner. Under ti prosent av mennene ønsket sex med samme kjønn.

I ET DEBATTINNLEGG om prostitusjon skriver Unge Høyre-leder Torbjørn Røe Isaksen: «Ingen vil jo leve av å selge kroppen sin til andre mennesker, til ekle mannfolk i alle aldre!». La meg tippe at du ikke reagerer på uttalelsen. Kulturen vår er så gjennomsyret av en ubevisst mannsforakt at det er helt ok å stemple hele denne gruppen som «ekle».

Heldigvis har vi i år fått politisk flertall for å kriminalisere horekunden. Offisielt er det for å stanse traffickerne som lurer unge jenter hit, men logikken i det er like fraværende som om vi bura inn hele Stortinget for å komme lobbyistene til livs. Men som symbolsak er dette bra, for det understreker at det er den mannlige seksualiteten vi vil til livs. Menn må ikke tro at de har rett til sex, at de kan gi kvinner uønsket seksuell oppmerksomhet eller belemre dem med sine utilstrekkelige sjekkeferdigheter.

Seinere kommer vi til å utvide horeforbudet som statsansatte har i utlandet, til å gjelde alle nordmenn – slik vi også straffer feriepedofili. Vi kommer til å forby postordrebruder. Fordi det ikke er ok at menn bruker sin relative rikdom til å skaffe seg tilgang på kvinnelig seksualitet. Menn må godta og mestre norske kvinners krav for å ikke bli tvunget i sølibat.

DETTE ER IKKE ironi. Siden kvinnediskriminering og samfunnets statushierarkier dypest sett kan spores tilbake til menns ønske om tilgang på kvinnelig seksualitet, er det det seksuelle vi må løse for å oppnå likestilling. Kvinnefrigjøringa har heldigvis endret spillet, og nå er det jentene som bestemmer på kjønnsmarkedet. Unge menn vokser opp med en seksualitet som få vil ha, som fordømmes og gjøres ansvarlig for årtusener med overgrep.

Denne nye mannsrollen er det mange som ikke finner seg i å bli plassert i. Det er dette jeg vil at likestillingsministeren skal hjelpe dem med. Ved å fortelle at – ja, i overskuelig framtid må menn finne seg i å ha en mindreverdig seksualitet. Menn må ikke tro at de har noen som helst rett til kvinner, for det har de heldigvis ikke lenger.

I en ideell verden burde kanskje Karita ha kjempet for at menn og kvinners seksualitet skulle være like mye verdt, men det er nærmest umulig å forestille seg scenarioet. Noe som i stor grad skyldes menns forakt for andre menn. Denne seksuelle selvforakten som fører til homofobi, kvinnehat og ødelagte forhold. Først når menn godtar sin nye status, kan forholdet mellom menn og kvinner bedres. Så kan vi etterpå samle et panel med velstelte menn for å finne ut hva vi skal med oss.