Menns vold mot kvinner

«Halvparten av den kvinnelige befolkningen i Sverige har vært utsatt for vold.»

Som ordførerland i EU presenterer Sverige seg som verdensmester i likestilling. På regjeringens oppdrag har jeg ledet den første representative omfangsundersøkelsen om menns vold mot kvinner. Resultatene er av en sånn karakter at man kan håpe - men neppe tro? - at det står bedre til på voldsfronten i Norge.

I undersøkelsen gjorde Statistiska Centralbyrån en utvelgelse av 10000 kvinner i alderen 16- 64 år bosatt i Sverige, og disse ble tilsendt et omfattende spørreskjema som omhandler fysiske og seksuelle voldshandlinger samt grove trusler, altså handlinger som er kriminalisert ifølge svensk lov. Kvinnene ble også spurt hvorvidt de anmelder vold, om og eventuelt hvor de søker hjelp, om seksuell trakassering, og hva slags konsekvenser de mener voldserfaringer får, f.eks. med hensyn til helsetilstand.

Ut fra ervervet kunnskap om vold mot kvinner valgte vi å stille konkrete spørsmål i stedet for generelle kategorispørsmål. Kvinner kan tolke voldsutsatthet forskjellig, avhengig av hva slags relasjon de svarer i forhold til: Tendensen til å omtolke og bagatellisere kan være stor i nære forhold, i alle fall hvis kvinnen har vært utsatt for kontinuerlig vold over tid. Derfor, og for ikke å fragmentere kvinners liv, følger spørreskjemaets struktur kvinners ulike relasjoner: nåværende ekteskap/samboerskap, tidligere ditto, kjæresteforhold, forhold av ikke-seksuell karakter, ukjente menn.

Over 70 prosent av kvinnene svarte, en svarprosent som er «mot normalt» ifølge ekspertene. På et åpent spørsmål om kvinnene kunne tenke seg et oppfølgende intervju, selv om det ville bety at de ikke var anonyme lenger, svarte 43 prosent ja. Det var med andre ord et viktig anliggende for kvinner i Sverige å markere at taushetens tid er forbi på et følsomt og myteomspunnet område.

Kvinnene har talt, og punktert alle etablerte svenske «sannheter» om menns vold mot kvinner: Nesten annenhver kvinne, 46 prosent, har vært utsatt for vold av en mann etter 15-årsdagen - dette kan ikke betraktes som et marginalt problem, slik samfunnet helst vil forstå vold mot kvinner. Og disse 46 prosentene kan umulig ha blitt utsatt for vold av - la oss si fem prosent av de svenske mennene? Det må med andre ord være en stor andel menn som mishandler og utøver vold.

Ifølge den offentlig «sannheten» er menn som slår høyst spesielle, ja de fremstår som avvikende unntak. Dette speiler et kriminalstatistisk bilde som sier at det er sosialt utslåtte menn av et eller annet slag som utøver vold; menn fra lavere sosiale sjikt, arbeidsløse menn, menn med alkoholproblemer, og innvandrere. Ingen av disse kategoriene gir utslag i vår undersøkelse når det gjelder vold, og dermed punkterer kvinnene også denne kriminalstatistiske «sannheten», som jo er basert på voldshandlinger som er politianmeldt og havner i et kriminalregister. Ifølge undersøkelsen anmeldes bare ca. 10 prosent av voldshandlingene. Det er de 10 prosentene politiet vet noe om, som er blitt omgjort til den store Sannheten om voldsmannen. Det meste av volden og de fleste voldsmenn, 90 prosent, aner ikke politiet eller for den saks skyld andre etablerte statsordninger noe om.

Hva er da sannheten om svenske menns vold ifølge kvinnene? I tillegg til at vold er et utbredt fenomen som rammer halvparten av den kvinnelige befolkningen etter 15-årsdagen, kvinner av alle slag etter sosiologiske variabler, og utøves av alle slags menn, gjør virksomheten seg gjeldende tidlig. Nesten hver tredje kvinne har vært utsatt for vold før fylte 15 år.

Dette betyr ikke at vold hører fortiden til. F.eks. har en fjerdedel av kvinnene med voldserfaringer vært utsatt for vold det siste året. Hver fjerde kvinne som har vært utsatt for vold av en tidligere make eller samboer, har dessuten vært utsatt for kontinuerlig vold over tid, altså systematisk vold. En stor del av kvinnene har altså ikke enkeltstående, men mange og gjentatte voldserfaringer. Konsekvensene av systematisk vold kan sammenliknes med en aktiv nedbrytingsprosess, der kvinnen gradvis begynner å omtolke og bagatellisere volden, hun overtar mannens forståelse av seg selv og volden: «Dette fortjener en sånn som meg, han slår jo ikke hver dag, det kunne vært verre.»

Det er også en sammenheng mellom voldsformene; mannen utsetter gjerne kvinnen for både fysisk og/eller seksuell vold og grove trusler. Trusler forekommer derfor ikke i et vakuum. Videre viser det seg at truslene gir markante utslag f.eks. når det gjelder selvmordstanker og selvmordsforsøk, og er opphav til fysiske og psykiske problemer av alvorlig karakter. «Bare» trusler, slik mange svenske journalister prøver å bagatellisere kvinners erfaringer, er altså et lite dekkende uttrykk for en helsefarlig realitet.

Tidligere fokusering på partnervold viser seg å være for snever; det er nemlig ikke bare hjemmet som er en farlig plass for kvinner. Kvinner utsettes i stor utstrekning for vold i andres hjem, på arbeidsplassen, på gater og torg og på utesteder. Det finnes ingen frisoner for svenske kvinner, vold utøves overalt. Dette må forstås i forhold til at så mye vold utøves også utenfor seksuelle relasjoner. F.eks. har nesten en tredjedel av alle svenske kvinner vært utsatt for vold utenfor en seksuell relasjon. Denne nye kunnskapen tilsier at vi mer enn før må rette oppmerksomheten mot voldshandlinger kvinner utsettes for av antatt trygge menn i sine omgivelser: venner, bekjente, naboer, kolleger. Vennskap mellom kvinner og menn ser ut til å kunne ha en høy pris, for kvinner.

Mer enn en tredjedel av tidligere ektemenn og samboere har vært voldelige. Her er den fysiske volden dominerende (i henhold til vår kategorisering i fysisk vold, seksuell vold og grove trusler). Seksuell vold er den mest utbredte voldsformen utenfor seksuelle relasjoner; hver fjerde kvinne har blitt utsatt for seksuell vold av en mann hun ikke har hatt et seksuelt forhold til. For 13 prosent av alle kvinnene handler det om grove seksuelle overgrep: voldtekt, voldtektsforsøk, seksuell tvang, seksuell utnytting.

Vi har atskilt seksuell trakassering fra vold, og mer enn halvparten av svenske kvinner, 56 prosent, har blitt utsatt for dette. Blant yngre kvinner (18- 24 år og 25- 34 år) har to tredjedeler av kvinnene blitt utsatt for trakassering, og tilsvarende 7 av 10 kvinner med høy inntekt. På tvers av alder og inntektsnivå finnes det én særdeles risikofylt arena: universiteter og høyskoler. Her ligger gjennomsnittet på 65 prosent, men det viser seg at mer enn 7 av 10 kvinner som ikke fullfører studiene, har blitt seksuelt trakassert. På denne arenaen har en fjerdedel av kvinnene blitt seksuelt trakassert av en studiekamerat, og hver sjette av en overordnet, lærer eller veileder.

Min arbeidsplass er på denne arenaen, et universitet i verdens mest likestilte land, og jeg har observert at her er taushet om og fornekting av seksuell trakassering gull verdt. Man påstår at trakassering ikke finnes, eller i hvert fall er sterkt overdimensjonert. Dermed usynliggjør man samtidig hvor mye intellektuell kapasitet som kapsles inn og forsvinner i et så risikofylt arbeids- og studiemiljø.

Det svenske voldsbildet viser at menns vold mot kvinner er utbredt, den er for en stor del systematisk, volden begynner tidlig og den synes aldri å ta slutt, den utøves overalt, den skjer i alle typer relasjoner, det finnes sammenheng mellom ulike voldsformer, og det tilsynelatende lille og milde får alvorlige konsekvenser slik kvinnene selv bedømmer det.

Hvor voldelig er Ola nordmann? Undersøk hva Kari synes! Kanskje stemmer hennes erfaringer overens med svenske kvinners, også i det oppmuntrende som kommer frem i vår studie: En stor del av kvinnene reagerer på volden med sinne og hat. Sterkt undervurdert som offensive responser, spør du meg, og kanskje veivisere mot et samfunn der kvinner ikke må krympes for å få plass?