OSLO, EN KALD VINTERKVELD:  Tåke og smog ligger som et lokk over byen. En hovedkilde er trafikk. Foto: Espen Bratlie / Samfoto.
OSLO, EN KALD VINTERKVELD: Tåke og smog ligger som et lokk over byen. En hovedkilde er trafikk. Foto: Espen Bratlie / Samfoto.Vis mer

Mens byen kveles

Norske barn leker i helsefarlig luft. Men myndighetene tar seg god tid med å løse situasjonen.

Kommentar

Vinteren skal bli ekstra kald i år, sier prognosene. Men fine vinterdager bringer ofte med seg en stygg konsekvens: Luftforurensing, som stenges inne av kuldelokk over bygryta.

Nivåene av svevestøv og nitrogendioksid (NO2) ligger over grenseverdiene i flere norske byer, særlig gjelder dette Oslo og nivåene av NO2. Så høye er de at Norge denne måneden ble dømt for brudd på EUs luftdirektiv. Det er et hardt slag for norsk miljøpolitikk.

Det meste av forurensingen kommer fra veitrafikk. To faktorer gjør saken bekymringsverdig: De alvorlige helseeffektene og det høye antallet mennesker som berøres.

Folkehelseinstituttet knytter forurensingen til luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og lungekreft. Det er funnet effekter på lungeutviklingen hos barn ved svevestøvnivåer under snittverdiene for norske byer. Verdens helseorganisasjon og Det europeiske miljøbyrået anser luftforurensing for å være en av de største årsakene til tidlig død. I Norge er det trolig rundt 1500 slike dødsfall i året.

Barn, eldre og syke er ekstra utsatt. Langs for eksempel ring 2 i Oslo ligger barnehagene og skolene som perler på en snor. Egentlig er det rart at ikke protestene har vært større. Dette gjelder oppvekstvilkårene for tusener av barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et positivt trekk er at svevestøvnivåene har gått ned de siste årene. Det er en konsekvens av kommunale tiltak som innføring av piggdekkavgift og satsing på kollektivtrafikk i en periode med sterk folkevekst. Men verdiene er fortsatt høye. Når det gjelder NO2 er det ingen tegn til bedring. Den store synderen er dieselbilene. Dette er problemet som Volkswagen forsøkte å jukse seg ut av.

I 2007 gjorde den rødgrønne regjeringen det billigere å kjøpe dieselbiler, fordi de slapp ut mindre CO2. I dag er prisen og avgiftene for diesel lavere enn for bensin. De siste årene har salget av bensin stupt, mens salget av diesel har økt (s 137). Tall fra SSB innhentet at Naturvernforbundet, viser at antallet diesel- og bensinbiler i Oslo har økt med 25 prosent fra 2009 til 2014. Andelen elbiler har også økt, men den er fortsatt liten.

Ifølge Norsk institutt for luftforskning er det nødvendig med en kraftig trafikkreduksjon og rask overgang til renere kjøretøyer for å jekke utslippene i hovedstaden ned til akseptabelt nivå innen 2020. Trafikken må ned hele 20 prosent. Instituttet har foreslått kjappere innfasing av miljøbiler, mer kollektivtrafikk, differensierte bompenger, miljøkjørefelt, strengere parkeringsregulering, lavere fartsgrenser, innfartsparkering, fjerning av tungtrafikk.

Mye av dette ble vedtatt i det gamle bystyrets handlingsplan for luftkvalitet i mai. Etter mye bråk er det nå bred enighet om at nye E18 skal bygges i tråd med klimaforliket og ikke medføre trafikkvekst. T-banetunnelen er under planlegging. Det nye byrådet i Oslo profilerer seg på et enda sterkere miljøfokus.

I mellomtida korker det seg i andre korridorer. Kommunen stanger mot høyere makter på flere punkter: Bystyret har vedtatt miljøfartsgrense på flere strekninger og dieselforbud på dager med sterk forurensing, men venter på at Statens vegvesen skal gjøre liknende tiltak for riksveiene. Deres faglige utredning er flere måneder forsinket, forteller de. Bystyret har vedtatt miljødifferensierte bompenger, men satsene må vedtas av alle partene i Oslopakke 3, Oslo, Akershus og Stortinget. Avtalen skal reforhandles denne vinteren og mye tyder på at klima og miljø vil få en høyere prioritet. Bystyret har vedtatt innføring av lavutslippssoner, men mangler lovhjemmel til å gjennomføre det. Samferdselsdepartementet og Klimadepartementet jobber med et lovforslag nå. Det er også opp til regjeringen å gjøre noe med bilavgiftene, men disse er urørt i forslaget til statsbudsjett. Venstre vil trolig få gjennomslag for økte avgifter i budsjettforhandlingene. En grønnere godstrafikk er også et prosjekt som krever statlig drahjelp.

Det er altså framdrift, men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og klimaminister Tine Sundtoft bør føle presset. Det bør også helseminister Bent Høie. Dette haster. Men det vil ta tid å snu utviklingen. Ikke hold pusten mens du venter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook