KOMMENTARER

Innvandrergutter sliter mer enn jentene

Mens de skamløse jentene blir heiet frem, blir gutta bedt om å jekke seg ned

Det er minoritetsguttenes tur til å protestere. Det gjør de i en ny bok, «Kjære bror».

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Før Monika Grønli Rosten ble forsker i Nova og tok doktorgrad på tilhørighet og unge voksne i Groruddalen, jobbet hun med ungdom i det myteomspunne området som er blitt synonymt med norsk innvandringsdebatt. Mye av arbeidet handlet om å støtte innvandrerjenters frigjøring fra en patriarkalsk kultur. Sørge for at jentene fikk utfolde seg på lik linje med gutta.

Kampen mot sosial kontroll har alltid vært det politisk korrekte i integreringspolitikken. Enten man er på venstre- eller høyresiden.

Men etter hvert begynte Rosten å stille spørsmål ved prioriteringen. Som hun observerte ute i virkeligheten; det var ikke jentene som slet, det var gutta. Det var gutta som fikk skylda for alt som gikk galt, og som ble utsatt for de lave forventningers tyranni. Det var gutta som ikke fikset overgangen fra ungdom til voksenlivet.

Mens jentene ble heiet fram av skolen og storsamfunnet, ble gutta bedt om å dempe seg. Ikke ta så mye plass. Jekke seg ned rett og slett.

Med Rostens doktorgrad som utgangspunkt, har den innvandringspolitiske tenketanken Minotenk laget en antologi med 21 tekster, både fra kvinner og menn, om det de i mangel av et bedre felles ord kaller «minoritetsmannen». De er de første til å understreke at begrepet er upresist, noe tekstene i «Kjære bror» illustrerer gjennom et stort mangfold og ulike innfallsvinkler.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer