HUSDYR: Kuer og sauer som beiter og bare får grasbasert fôr, vil ha en fettsyrebalanse på linje med sjømat, skriver innsenderen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HUSDYR: Kuer og sauer som beiter og bare får grasbasert fôr, vil ha en fettsyrebalanse på linje med sjømat, skriver innsenderen. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Mens gulrøtter fortsatt er sunt...

Klart det berører folk at de kan bli syke av det de spiser.

Meninger

Bearbeidet rødt kjøtt er igjen kjent helseskadelig, og nå også kreftframkallende. Dramatiske nyheter som ikke er helt nye. For noen år siden anbefalte Ernæringsrådet å ikke overskride 0,5kg rødt kjøttinntak i uka. De fleste medier bruker nyheten for hva den er verdt, for matskandaler selger. Klart det berører folk at de kan bli syke av det de spiser.

Først var det smør og melkefett, så var det egg og kolesterolet. Litt om herdet fett og fast food, men det vet vi jo at ikke er så bra, derfor ikke så stort fokus. Kyllingen fikk stort fokus. Kyllingen er jo blitt vår tids substitutt for fiskeboller og mors kjøttkaker. Litt skriving var det også om renhold og om tilberedning av kyllingfilet.

Nesten ingen av våre skarpskodde journalister ser ut til å være opptatt av hvorfor vi har havnet i dette uføret. De skriver lite om hva dyra spiser, bortsett fra narasin/antibiotika i fôret, i tilfellet kylling. Hvorfor skal vi være redde for å spise mat det har vært naturlig for mennesker å spise opp igjennom historien? Hvorfor øker antall vegetarianere i den vestlige verden? Hvorfor ser vi denne frivillige trenden i vestlige verden? (I den fattige delen av verden spiser folk den maten de har, noen er nok ufrivillig vegetarianere.) Kanskje fordi det skrives litt om dyretragedier, transport og slakterier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dyrevelferd. Dyr skal ha det bra. Matbudsjettene til kjæledyra når stadig nye høyder. Hva med produksjonsdyra våre? Hva fôres de med og hvorfor?

Generelt fôres norske husdyr med en unaturlig stor andel kraftfôr. I dette inngår mye soya, importert fra bl.a. Brasil i stadig økende mengder de siste 20 åra. Også til oppdrettsfisken. Dette lønner seg. Regnskogen må vike for vårt behov for billig mat. Maten skal være billigst mulig, det har journalistene og matbaronene lenge vært enige om. Nå har de også landbruksministeren med på laget. Konsekvensene av dette er at maten etter hvert blir farlig å spise. Ja, hvem vil egentlig ha noe som er billig? Hvor er helhetstanken? God forvaltning av samfunnets ressurser?

Hva er det naturlig for dyra å spise? Mange vet ikke eller har glemt det. Heldigvis har vi noen som arbeider med saken. Professor Anna Haug ved NMBU og statsstipendiat Olav Albert Christophersen har vist at dyras fôrseddel påvirker fettsyrebalansen i sluttproduktene. Kraftfôr og særlig soya virker negativt på det ønskede innholdet av omega-3 i husdyrproduktene. Forholdet omega-3/omega-6 har betydning for vår helse.

Et optimalt forhold vil virke forebyggende på visse kreftformer, hjerte- og karsykdommer, astma og allergier, smerterelaterete lidelser, fedme og ikke minst menns fertilitet. Kuer og sauer som beiter og bare får grasbasert fôr, vil ha en fettsyrebalanse på linje med sjømat. Sjømat er jo anbefalt på grunn av den gunstige fettsyresammensetningen. Hadde det bare ikke vært for miljøgiftene...

Christophersen antyder til og med at havet har begrenset med ressurser om hele jordas befolkning skal få nok omega-3. Vi må altså begynne å fôre dyra på land på en riktigere måte, for ikke å si la dem beite slik de er skapt!

En hyggelig bieffekt er at det også kan ha positive virkninger for vårt klima, men det kan jeg skrive om en annen gang.