Foto: NTB scanpix
Foto: NTB scanpixVis mer

Spaltist:

Mens man venter på Elkjøp

Så gikk kjøleskapet skeis, og man var satt i husarrest.

Meninger

Det hadde gjort jobben sin i mangfoldige år. Rart med noe som er i orden – slikt skiftes ikke ut i mitt hjem selv om kjøkkenmoten har sine påtrengende kjøleskap- trender med gilde farger og snerten glanset front. Skuffer og hyller innendørs var nok litt trette og slitne. Men utenpå var skapet feilfritt. Og temperaturen var korrekt nok. Det fungerte.

Spaltist

Ingeborg Moræus Hanssen

er forfatter og tidligere kinosjef i Oslo. Hun er styreleder i Seniornett Norge.

Siste publiserte innlegg

Plutselig en fredag ettermiddag (alltid mot helg) kom det et smell, og sikringen falt ut. Stein Handyman fikk liv i lyslampen, og dermed trodde fruen alt var i orden. Men da biola-blandingen skulle inntas, var den ikke kald. Alt var lunkent og innstengt. Kjøleskapet var over og ut.

Mandag morgen inngikk Stein Handyman og jeg en handelsavtale med Elkjøp om flunkende nytt skap i standard hvitt og standard form. Men med høyreåpning (selvsagt) i et høyrehjem! Altså venstre hengsler. Men alle skap har standard venstre åpning (politisk poeng her), så vi måtte bestille ny hengsling. 1 000kr for det, må vite.

Så måtte der bestilles frakt av nytt inn og frakt ut av gammelt. Vips kom hele handelsoperasjonen på 10 000 kroner. Det ble betalt der og da.

Enkefruen hadde nettopp kjøpt seg et luksusplagg av en vinterkåpe. Den var altfor dyr, men gode mennesker som stod meg nær, overbeviste meg om at jeg fortjente den vakre vinterkåpen. November er kald og mørk og verre blir det. Etter et dypdykk på bankkonto (som aldri skal brukes, bare være i beredskap) ble kåpen kjøpt.

Så da kjøleskapet måtte skiftes, ble det som straffedom for at den gamle enkefrue hadde gått til eksesser.

Men tilbake til Elkjøp. Skapet ble altså betalt, avtale var inngått om at det skulle leveres førstkommende onsdag mellom kl. 12 og kl. 15, og sjåfør skulle varsle på forhånd.

Dermed gikk man med mobilen klistret i hånden – først til morgenkaffe, så til legesjekk. Man kunne jo vente beskjed allerede før klokken 12-ankomst. Man blokkerte ut alle andre mobilsamtaler i tilfelle El-handelen var på vei til hjemmet.

Klokken ble 15 uten et pip. Nå viser det seg at samtlige Elkjøp-butikker i Oslo har samme telefonnummer. Jeg tastet meg frem - dermed var man i Den Lange Køen med skrapende musikk på øret. Samtalen kunne tas som opptak og brukes til opplæring for at EL-kjøp skulle bli en bedre butikk. Tenk det.

Omsider fikk man snakke med en Elkjøp-dame.

I mellomtiden hadde Stein Handyman kjørt til butikken hvor ansvarlig mann «bak disken» forsikret om at bilen var på vei, bare 1 time forsinket (uten melding) . Jeg konfronterte damen min om nye opplysninger, noe hun mente måtte være feil. Mitt kjøleskap var ikke kommet ut i noen transportbil overhode.

Slik gikk onsdagen. Elkjøp ringte ALDRI tilbake. Elkjøp-transporten kom ALDRI . Enkefruen er dårlig i å vente, men satte seg til piano for å roe nervene og dempe sinnet. Leste til og med bok.

I et voldsomt tilbakefall tok jeg nok engang telefonen til Elkjøp (som slår GET fra den gang GET var versting i telefonkø-terror.)

Antagelig var jeg nummer 30 i køen, satt i 15 minutter med skrapemusikk før nok en dame var på øret. «Jeg er så sint , så du bør sette deg rolig ned.» Jeg fyrte løs, og damen klynket noe ut om at hun beklaget. Butikksjefen SKULLE ringe i løpet av kvelden.

Butikksjefen ringte ALDRI. I skrivende stund er det torsdag ettermiddag. Det viser seg etter at Stein Handyman har oppsøkt butikken ved åpningstart– at skapet aldri har blitt kjøreklart, at det aldri har fått skiftet hengsler, at det ikke er pakket eller klart. Eller vært i nærheten av transportbil.

Elkjøp har avtale med et helt frittgående transportfirma som Elkjøp ikke kjenner sjåførnavnet på, angjeldende mitt varekjøp.

Dette er en form for husarrest, avslår alle utendørs fristelser, man lever i ventestatus, drikker te og har mobilen i venstre lomme både på badet og i kjøkkenet.

Pianospilling, bok – strikketøy – virker som valium.

Jeg MÅ lære meg å vente, vente, vente…..

Lik Dagbladet Meninger på Facebook