DOKUMENTARFILM: Måltidets muligheter er en dokumentarfilm som skildrer hvordan et endret mattilbud på institusjoner for eldre skaper en ny hverdag for de som bor der. Dokumentarfilmen var et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelse og Extrastiftelsen. Video: Cynergi Film & TV Vis mer

Mat på sykehjemmene

Mens stadig mer sofistikert matkultur preger samfunnet, lever mange eldre i en helt annen virkelighet

Eldre som må spise middag før klokka ett risikerer underernæring.

Meninger

«Måltidene, det er liksom hele dagen det.» Sitatet er hentet fra en eldre mann og sykehjemsbeboer i dokumentarfilmen «Måltidets muligheter», som ble laget for et par år siden i samarbeidet med Nasjonalforeningen for folkehelse. Målet var å skape oppmerksomhet om hvordan bedre mat på institusjonene våre både forebygger sykdom og øker trivselen.

Denne enkle erkjennelsen, at god mat servert til fornuftige tidspunkter også er viktig for eldre mennesker, har ikke vært selvsagt i Norge. Mens nordmenn flest velter seg i forbruk og en stadig mer sofistikert matkultur preger samfunnet, lever mange eldre i en helt annen virkelighet. Rasjonalisering og vaktskjemaer har fått forkjørsrett foran noe så sentralt som matlyst og døgnrytmen til menneskene som institusjonene var ment å ta vare på.

Oppmerksomheten har virket, men bare et stykke på vei. Erna Solberg tok opp temaet rundt eldre og mat i sin nyttårståle, og tall fra Nasjonalt råd for ernæring har dokumentert at eldre som blir syke av underernæring er et utbredt problem. Deres anbefaling er krystallklar: mat som er bedre tilpasset ulike behov, servert til rett tid.

Den politiske oppmerksomheten er på plass, og forskningen er tydelig. Som Dagbladet kunne fortelle i går, henger likevel den praktiske gjennomføringen etter. På 31 av 203 sykehjem som deltok i en undersøkelse i fjor av måltider og når de serveres, må de eldre spise middag før klokka 13. Mange klemmer frokost, lunsj og middag inn på fem timer slik at det passer bedre inn i vaktplanene. Det kan være direkte helseskadelig. Beboerne får ikke tid til å bli sultne mellom måltidene, og får dermed ikke i seg nok og riktig næring.

Muligheten til å få middag kl 16 kan virke som en liten sak. Det er det definitivt ikke for menneskene som lever i en ellers ganske stillestående tilværelse, der måltidene kanskje i enda større grad enn for oss andre blir et omdreiningspunkt i hverdagen. I filmen «Måltidets muligheter» ser vi også hvordan beboerne gjennom tre måneder med en bedre matservering, som heller ikke koster mer, får bedre livskvalitet. Dersom det utløser ekstrakostnader til bemanning og endring av vaktplaner, skal man være oppmerksom på et poeng til: Feilernæring er også dyrt. Komplikasjoner som en følge av feil- og underernæring koster norsk skattebetalere nær en milliard kroner årlig i ekstra liggedøgn ved sykehusene. God middag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook