Debatt: Justisdepartementet

Mens stadig nye justisministre «ser på» sakene

Med sju justisministre og vikarer på knappe seks år, blir lite gjort. De stadig nye statsrådene må først orientere seg og sette seg inn i sakene. Mens forslag om nye tiltak for å bekjempe kriminalitet og forbedre beredskapen, blir liggende på vent.

DEN SJUENDE: Jøran Kallmyr (t.h.) overtok forrige fredag som justisminister etter fungerende justisminister Jon Georg Dale. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
DEN SJUENDE: Jøran Kallmyr (t.h.) overtok forrige fredag som justisminister etter fungerende justisminister Jon Georg Dale. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer
Meninger

Gjennom flere år nå har vi fått de samme svarene om at justisministeren vil «se på» og vurdere ting. Hvis vi kritiserer at det går for tregt kan de vise til at det ikke er lenge siden de tiltrådte.

Jan Bøhler.
Jan Bøhler. Vis mer

Men når vi har hatt så mange skifter, er jeg redd det går alvorlig utover arbeidet med mange viktige oppgaver. Her er noen eksempler på saker jeg selv har tatt opp i gjentatte spørsmål, interpellasjoner og forslag i Stortinget hvor svaret i flere år har vært at justisministeren vil se på og vurdere det:

1. Beskyttelse av sivile: Vi har en kritisk mangel på tilfluktsrom som kan beskytte sivilbefolkningen i dagens trusselbilde som blant annet handler om gass- og virusangrep og kjemiske og radioaktive våpen.

Her kom det en dramatisk statusrapport våren 2016, som ble sendt på langvarig høring til juni 2017. Vi har ved flere anledninger siden da fremmet konkrete forslag til oppfølging av rapporten i Stortinget. Men fra justisministrene er det bare kommet utsettende svar, og ingenting er skjedd.

2. Beslaglegging av kriminelle penger: Det inndras bare småpenger av alle de milliarder av kriminelle penger og verdier som finnes her i landet. De er selve navet og formålet med gjengkriminalitet og all organisert kriminalitet, enten det gjelder narkotika, arbeidsliv, menneskehandel, eller svindel og utpressing på nett.

Hvis vi ikke får beslaglagt mye mer av pengeflommen i disse miljøene, vil kriminaliteten ikke kunne stanses. Regjeringen fikk først en rapport med forslag til nye tiltak i 2014, og så en utredning om sivilrettslig inndragning som var på høring til februar 2017. Deretter er ingenting skjedd, utenom at regjeringspartiene lenge har sagt de vil gjøre noe.

3. Spor for å avsløre nettkriminalitet: Stadig mer av den alvorlige kriminaliteten, som overgrep mot barn, ID-tyverier, utpressing, bygging av terrornettverk, osv. foregår på nettet. For å kunne spore og avdekke denne kriminaliteten er politiet avhengige av at såkalte IP-adresser lagres hos teleselskapene lenge nok til at de rekker å etterforske.

Etter mye fram og tilbake siden 2011 om EUs datalagringsdirektiv, vedtok Stortinget i juni 2017 at regjeringen istedet skulle utrede grunnlaget for en egen nasjonal lovgivning om dette. Da jeg nylig spurte justisministeren om når regjeringen vil legge fram noe, var svaret at han så behovet og var åpen for det. Men igjen kunne han ikke vise til at noe egentlig var blitt gjort.

4. Flere plasser i ungdomsenhetene: Det økende antallet gjengangere blant unge kriminelle i alderen 15–18 år som begår grov alvorlig kriminalitet, tilsier at dagens fire plasser for Oslo og hele Østlandet i ungdomsenheten i kriminalomsorgen er for få. De skal fortsatt bare brukes når det er særlig påkrevet, og er satt opp med gode ressurser fra barnevern, psykologer, utdanning, osv. på en helt annen måte enn fengsler for voksne.

Siden i fjor sommer har H og Frp og justisministeren vært åpne for at vi trenger mer av dette for å stoppe de som begår den farligste kriminaliteten og beskytte både ofre, nærmiljø og dem mot seg selv. Vi har fremmet forslag om noen flere ungdomsplasser siden høsten 2018, men fortsatt har ikke regjeringspartiene kunnet melde noe om når dette skal skje.

5. Bedre regler om oppholdsforbud: Mange av de aktive ungdoms- og gjengkriminelle opererer i bestemte områder hvor de bygger territorier og vil ha enerett på å drive med vold, trusler, ran, narkosalg osv. Dersom de ikke kan holde på her, vil aktiviteten reduseres. Derfor trenger vi nye, bedre egnede, lovhjemler for å nedlegge oppholdsforbud for kriminelle som gjentatte ganger tas i disse områdene.

Justisministrene har svart positivt når jeg har tatt opp dette siden våren 2017, og fra i fjor sommer sa regjeringspartiene at de ville gå inn for det. Vi fremmet forslag om det på forsommeren 2017 og i fjor høst, men fortsatt har ikke regjeringen lagt fram noe.

6. Ny politihøyskole: Høsten 2017 varslet regjeringen at lokalisering og bygging av ny politihøyskole skulle avklares i 2018. Men i statsbudsjettet for 2019 ble det istedet skjøvet ut på ubestemt tid. Studenter og lærere må fortsatt belage seg på brakkerigger og uegnede lokaler. Det eneste justisministeren har vist handlekraft i, er dessverre å kutte opptaket fra 720 nye politistudenter til 550 fra høsten 2018. Det betyr at vi får mindre muligheter til å få flere politifolk i framtida.

Dette er bare noen eksempler på viktige saker som drar ut eller står i stampe mens nye justisministre har satt seg inn i, og vurdert det.Det er som å begynne fra start hver gang en ny tiltrer.

Da Søndagsrevyen 31. mars spurte den helt ferske justisministeren om hva han vil gjøre med den store økningen av ungdomskriminaliteten i Oslo-området, var svaret at «Vi har mange byggesteiner å bygge videre på, men dette blir en kontinuerlig kamp». Noe mer konkret hadde jeg ikke ventet, men de mange byggesteinene har vi ikke sett mye til fra rekken av justisministre.

Det eneste argumentet som brukes i alle sammenhenger når vi etterlyser framdrift i sakene jeg har nevnt, og mange andre i sektoren, er at det har kommet så mange flere stillinger i politiet. Det kan selvsagt ha en positiv betydning, selv om det er uenighet om hvor mye det har betydd ute i distriktene. Men uansett er det ikke bare noen flere stillinger i budsjettet som er det eneste viktige for å bekjempe kriminalitet og styrke beredskapen.

Vi må få framdrift i tiltak og redskaper politiet trenger for å gjøre jobben best mulig. Nå gratulerer vi den sjuende justisministeren med jobben, og er spente på om han vil komme raskere til saken enn sine forgjengere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.