Mens verden danser

29. april er Verdens Internasjonale Dansedag.

Dans er som kjent å uttrykke seg gjennom kroppens bevegelser, og i dag er verden på beina.

29. april er Verdens Internasjonale Dansedag. Initiativet tok UNESCO allerede i 1982, hensikten er å hylle dansen som kunstform, vise dens «universelle gyldighet på tvers av politiske, kulturelle og etniske grenselinjer, og bringe mennesker sammen i fred og vennskap med et felles språk - dansens».

  • For å uttrykke oss gjennom kroppen gjør vi alle sammen hele tida, enten vi vil det eller ikke, vet det eller ikke. Dansere og koreografer ser oss og kan det.

Mens resten av verden har satt seg i bevegelse i anledning dagen, hever våre to statlige norske dansekompanier Nasjonalballetten i Oslo og Carte Blanche i Bergen knapt et øyenbryn. I kveld er det ingen forestillinger noen steder. Hysj, Tornerose sover.

  • I kulturland som vi helst ikke bør sammenlikne oss med, som for eksempel Sverige, feires Dansens Dag med et stort og variert program i nærmere femti byer over hele landet. Der samarbeider nemlig Kungliga Operan, Riksteatern, Dansens Hus og Statens Kulturråd, der finnes Svensk Danskomité, forum for samarbeid i svensk dans, og der er Stockholm hvor det danses i alle former og fasonger på gater, museer, torg, og teatre i hele dag.

Den som vil undersøke om noen og noe overhodet rører på seg i Norge på Dansens Dag, skal lete lenge.

  • Men ikke forgjeves; for om det offisielle Kultur-Norge står på stedet hvil i dag, er det noen som ikke lar seg stoppe. Jo Strømgren og hans kompani, dagens fremste ambassadør for ny norsk dansekunst, feirer for eksempel dagen som gjester i Latvia med freske fraspark i fotballetten «A Dance Tribute to the Art of Football». Den samme som tok det blaserte ballettpublikummet i London med storm.
  • Men skal du se norsk dans i Norge i dag, må du finne fram til Holme ungdomsskole i Meland kommune i Hordaland dit gutta i «Hallingbreak» er på tur med Rikskonsertene. Det er det eneste som skjer, men hvem vet om det ikke er noe av det viktigste som har skjedd på lenge? Her har norgesmestrene i breakdance og halling Lars Undli og Sigbjørn Rua, med hjelp av norgesmesteren i klassisk ballett Ketil Gudim, gitt blaffen i hva som er «fint», «feminint» eller «folkelig» og i fellesskap funnet sin egen frie form.

De har framtida for seg. Det er et helt år til neste Dansens Dag, og Tornerose sover søtt.