Mens vi venter på Ap

Det er få politiske saker hvor ansvaret kan plasseres uten forbehold. Operasaken er nå blitt en slik sak. Arbeiderpartiets ledelse har hatt den til behandling i årevis. Uten å fremme forslag. Det tok en ny regjering fire måneder å gjøre den jobben. Nå ligger operaens skjebne igjen i Arbeiderpartiet.

Operatilhengerne bør imidlertid ikke føle seg helt sikre - ennå. De første reaksjonene fra Arbeiderpartiet gir grunn til undring. Partiets kulturpolitiske talskvinne Grethe G. Fossum karakteriserer forslaget fra regjeringen som «visjonsløst». Det sier altså en representant for et parti som med sin årelange regjeringsmakt hadde alle muligheter til å legge fram sine visjoner. Ja, verre, alt tyder på at partiet hadde to kulturministrer som nettopp hadde visjoner, men som aldri fikk lufte dem høyt, langt mindre legge fram konkrete forslag, fordi det ikke passet Arbeiderpartiet der og da.

  • Når Fossum så forsøker å snakke seg vekk fra partistriden om stedsvalg i Oslo, tyr hun til det enkleste av alle knep, nemlig å understreke at det er viktigere å snakke om innholdet enn om hvor operaen skal ligge...
  • Oslopartiets leder, stortingsrepresentant Britt Hildeng, har heller ikke gjort saken lettere for partiledelsen med sine uttalelser om at hun regner med partiets støtte til hennes og Oslo-representantenes syn, nemlig at operaen bør ligge i Bjørvika. Med det har hun økt prestisjenivået vesentlig. Og fallhøyden tilsvarende.
  • Bjørvika var et godt alternativ. Blant annet fordi det kombinerte kulturpolitikk med storbyutvikling. Men tida er med Ap's hjelp løpt fra dette alternativet; hvordan skal Ap nå sitt mål om opera innen 2005 med et opplegg som først krever en veiutbygging til over to milliarder? I en tid da regningene fra Opseths samferdselsministerium er i ferd med å bli til en flom?
  • Kulturminister Anne Enger Lahnstein sier hun neppe scorer flere poeng for Senterpartiet på meningsmålingene i denne saken. Det har hun trolig rett i. Derfor har hun også utvist et kulturpolitisk mot som Arbeiderpartiet ikke har funnet det tjenlig å utvise. Dessverre er nok dette et moment som blir diskutert når partiet nå omsider (!) skal ta for seg alle sider ved saken: Hva skal vi med et sånt finkulturelt bygg? blir det spurt fra Nordland og Telemark, og Carl I. Hagen sitter på gjerdet og nikker. Noen vinnersak i velgermassen er dette neppe.
  • Men altså, igjen venter vi på Arbeiderpartiet i denne saken.

Kjære Grethe G. Fossum: vi er ikke så dumme, ganske enkelt.