STRATEGI: Ap’s metode sammenholdt med Høyres strategi, gjør at forskjellen blir ganske tydelig. Ap blir i større grad nødt til å trå vannet. Nye talenter og gamle ringrever i partiet får en lavere profil enn de kunne hatt. .
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
STRATEGI: Ap’s metode sammenholdt med Høyres strategi, gjør at forskjellen blir ganske tydelig. Ap blir i større grad nødt til å trå vannet. Nye talenter og gamle ringrever i partiet får en lavere profil enn de kunne hatt. . Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Mens vi venter på Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets manglende avklaringer er en risikofylt, men kanskje lur strategi for partiet.

Kommentar

Høyre er tilsynelatende et parti fullt av skravleglade profiler. Ifølge kunnskapsminister og leder av programkomiteen, Torbjørn Røe Isaksen, er det et uttalt mål at Høyre skal møte opp og være uenig med seg selv i NRKs «Dagsnytt atten».

Etter at partiet la fram sitt utkast til partiprogram tidligere i høst, fikk de muligheten til nettopp det. Tina Bru var for å kutte ut barnetrygden og heller bruke pengene på billigere barnehager og SFO. Isaksen var imot å kutte barnetrygden. For media er dette en drøm. Programlederen i «Dagsnytt atten» spurte mot slutten av debatten, med forsiktig undring i stemmen som om han hadde fått en gave han ikke helt hadde fortjent: var det kanskje litt problematisk for Høyre å være uenig med seg selv i debattstudio?

Hehehe, nei. Det hadde sjefen sjøl, Erna, bedt om. Så det var ikke noe stress, kunne Isaksen forsikre.

Slik blir uenighet og intern strid presentert med et vennlig ansikt. I stedet for maktkamp, tenker vi at vi får se det vakreste som finnes: politisk verksted. Høyre har lykkes godt med denne strategien. Arbeiderpartiet har en annen.

Den enkle forklaringen er at Arbeiderpartiet har en annen tradisjon. Partidemokratiet står sterkt, og det skal være opp til landsmøtet å vedta politikk. Selvsagt utvikler partiet politikk underveis, det har vært opprettet flere utvalg som har jobbet med sentrale politikkområder. De også har hentet inn bidragsytere eksternt. Men som Dagbladets gjennomgang i dag illusterer, er det flere viktige områder hvor partiets standpunkter er uavklarte. Ap har i motsetning til de fleste andre partiene, ikke presentert et utkast til partiprogram.

Slike partiprogrammer er viktig mat for presse og offentlig debatt. Det bidrar til å tydeliggjøre posisjoner og alternativer, og det gir mulighet for politikere til å markere seg.

Ap’s metode sammenholdt med Høyres strategi, gjør at forskjellen blir ganske tydelig. Ap blir i større grad nødt til å trå vannet. Nye talenter og gamle ringrever i partiet får en lavere profil enn de kunne hatt.

Ap ser likevel ikke ut til å rammes på meningsmålingene. Partiet holder seg på et stabilt, ganske høyt nivå. Regjeringspartiene og støttepartiene fyller spaltene og nyhetsbildet med budsjettkrangel. Jonas Gahr Støre er en populær statsministerkandidat i målinger målt mot Erna Solberg. Så lenge denne trenden vedvarer, puster partistrategene på Youngstorget rolig.

Dersom Ap har planer å presentere ny politikk som skal fri til velgerne foran valget neste høst, er nok vurderingen at det lønner seg å vente. Effekten vil kunne være større, og forslagene påvirke velgerne i større grad, hvis de fortsatt har nyhetens interesse.

Denne strategien er ikke risikofri. Det stiller større krav til presisjon, forslagene må treffe velgerne og ikke bli plukket fra hverandre av media og politiske motstandere. Tida blir knapp til å hente seg inn igjen. Og i mellomtida kan andre partier dominere nyhetsbildet mer enn velgeroppslutningen skulle tilsi.

Edit: I en tidligere versjon av denne teksten sto det at Frp ikke har presentert et utkast til partiprogram. Det er selvsagt helt feil, les mer her.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook