Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mens vi venter på «Diablo 3» ...

Rollespillet «Torchlight» blir du lett avhengig av.

|||DET ER VANSKELIG å beskrive «Torchlight» uten at spillet fremstår som litt banalt. Det er det for så vidt og, men som det brennende sverdet i en forvokst edderkopp er det samtidig dets beste egenskap.

Spillets tynne historie eksisterer kun for å sende deg inn i en tilsynelatende endeløs underverden. Armert med noen filler av en rustning, et skranglete våpen og en musepeker, involverer målene dine å hamre løs på et utall monstre til de segner om.

Deres fordervelse bringer med seg nytt og bedre utstyr som hjelper deg å felle større monstre, og slik fortsetter det.

SELV OM DET er fordelaktig med bruk av tastatur for å beseire de høyere vanskelighetsgradene, kan det meste gjøres og overvinnes ved enkle museklikk.

Alt beskues fra et fugleperspektiv i låst vinkel, og det skal aldri være noen tvil om hvordan du skal komme deg til neste klynge med ofre - noe som understrekes godt av noen få latterlig simple «gåter» her og der.

Dette er essensen av spillets gang, og for nykommere til konseptet oppfattes det kanskje ikke som verdens mest givende opplevelse.

NÅ ER IMIDLERTID ikke dette noe uprøvd konsept, og her fremstår det som skamløst trofast til «Diablo»s klassiske oppskrift for action-rollespill. For de som har opplevd det fornøyelige tidsrøveriet slike spill kan utøve, burde «Torchlight» raskt virke kjent og kjært.

Og det er fortsatt forbannet vanedannende når det gjøres riktig.

Hver oppgradering av utstyret ditt oppleves som en solid belønning, og når dette skjer med en rivende hyppighet, føles det nærmest som å konstant vinne i lotto.

I tillegg opparbeider du deg hele tiden erfaringspoeng, som jevnlig kan spanderes på et spennende utvalg ferdigheter for å gjøre seansen mer taktisk.

KYNISMEN SOM LIGGER bak det å konstant motta tilfeldige belønninger, samtidig som du hugger deg vei mot mer håndgripelige oppgraderinger, er så åpenlys at det bare er å gi seg hen.

Mens man foretar seg slike lystige skattejakter i dype grotter, dukker omsider problemet med overfylte sekker opp. Å måtte teleportere seg selv tilbake til basen på overflaten kan fort virke opprivende, og dette vet «Torchlight» alt om.

1

Du har nemlig med deg et kjæledyr i form av enten en hund eller en katt overalt hvor du går, uansett karakterklasse. Denne kan drasse på ting for deg, og kan til og med sendes avgårde for å selge unna alt den bærer på.

DETTE TAR ET PAR minutter, og i mellomtiden kan du gladelig fortsette med å dele ting i to for å se om de inneholder en skinnende ny øks. Dyret kan attpåtil bruke litt av utstyret og ferdighetene du finner, og slåss ved din side hele veien.

Å si at grafikken imponerer stort blir en overdrivelse, men den enkle visuelle stilen er godt realisert, og effektene passe brutale. Det banes langt ifra noen vei teknisk sett, men til gjengjeld kjøres spillet knirkefritt selv på eldre maskinvare.

Til tross for at alt foregår i én eneste dyp hule, er omgivelsene godt varierende. Det meste av områder autogenereres i tillegg første gang de entres, noe som gjør underverker for gjenspillbarheten.

OG BARE FOR Å gjøre sammenligningen totalt uungåelig, er komponisten fra «Diablo» hentet inn for å sette nostalgiske toner til det hele. Musikken er slående gjenkjennelig, og passer perfekt med sin dystre melodi og ambiens.

En ganske vital del mangler dog for å gjøre sammenligningen helt komplett: «Torchlight» inneholder ingen form for flerspiller- eller online-muligheter. Skrytefaktoren blir ikke helt den samme, når man sprader rundt med flunkende nye våpen uten noen å umiddelbart vise de frem for.

I tillegg kan det kun velges blant tre karakterklasser, og du kan verken justere kjønnet eller utseendet til disse.

MEN TIL SYVENDE OG SIST kommer ikke dette betydelig i veien, når spillet koster så lite og ellers gir så mye.

For en drøy hundrelapp, litt avhengig av hvor det lastes ned, er dette så inderlig verdt pengene. Samtidig er spillet lagt opp til å være relativt enkelt å modifisere, så sjansene er store for at engasjerte fans gir det ytterligere verdi fremover.

Har du holdt pusten litt for lenge i påvente av «Diablo 3», kan nok «Torchlight» være det du trenger for å få åndedrettet i gang igjen.

Spillet finnes foreløpig kun til kjøp digitalt, blant annet via spillets egen nettside, og er forventet i butikk rundt januar. For øvrig er middels og lav vanskelighetsgrad litt for enkle, men alle som er mann for sin rustning spiller naturligvis på en av de to høyeste vanskelighetsgradene, med permanent død slått på.

image: Mens vi venter på «Diablo 3» ...
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media