Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mens vi venter på døden

HER ER EN HISTORIE: En 17 år gammel svart gutt ble i Louisiana, USA arrestert for drapet på en butikkeier. Han ble dømt til døden. Det fantes ikke bevis, men to øyenvitner mente de så ham. I fem år trodde Ryan Matthews han skulle bli henrettet. Etter internasjonalt press ble saken tatt opp igjen. DNA-spor viste at han var uskyldig. Ryan Matthews var en fri mann i august i år. Ikke alle er like heldige som Ryan.

Siden 1977 har USA henrettet 944 mennesker. Hvor mange av dem som har gått uskyldig i døden er det ingen som vet. Men ved å se nærmere på noen få eksempler, blir det skremmende tydelig at dette systemet ikke ivaretar rettssikkerheten. USAs dødsstraffsystem er basert på hevn, der noen må ofres i «rettferdighetens navn». Aktoratet har ingen annen oppgave enn å framstille den de får tak som en kaldblodig morder, og så gjøre sitt beste for å få ham dømt. Det får bli opp til forsvarerne å rette på det bildet, og komme med bevis som frikjenner. Dessverre er det nær sagt ingen som har penger til et normalt forsvar. Resultatet blir fatalt.

RYAN MATTHEWS hadde akkurat fylt 17 år da han ble arrestert for drapet på en butikkeier i Louisiana, Texas i april 1997. To år senere ble han dømt til døden av en jury bestående av 11 hvite og én svart. Han hevdet hele tiden at han var uskyldig. En kvinne vitnet at hun så Matthews komme ut av butikken der drapet skjedde, at han løftet på finlandshetta et lite sekund før han forsvant. Men hun var ikke sikker. Det andre vitnet pekte ut Matthews som den samme han hadde sett i en svart bil som kjørte bak ham.

Til tross for at aktoratet bygget hele saken på disse to vitnene og bevisene manglet, ble altså Ryan Matthews dømt til døden. Forsvarerne forsøkte aldri å forsvare ham. I fem år satt Ryan Matthews på dødscelle før press fra blant annet Amnesty International og arbeidet til advokaten Clive Stafford Smith ga resultater. Stafford Smith fikk DNA-testet en finlandshette som ble brukt under drapet. Testen viste at Matthews var uskyldig og at en annen person hadde begått drapet. Ryan Matthews var en fri mann i august i år. Han ble den 116. dødsdømte fangen som har blitt renvasket siden 1973.

JEG MØTTE BÅDE Matthews selv, moren hans Pauline og advokaten deres i London.

«Forsvarerne ville ikke besøke Ryan Matthews\' mor fordi det var så mange svarte i det nabolaget hun bodde.» Det sier Stafford Smith som representerte Ryan under ankesaken. «Forsvaret hadde bare ett mål, og det var å få Ryan til å innrømme drapet. Han forsøkte aldri å få ham frikjent, men Ryan innrømmet aldri noe», sier moren Pauline.

Stafford Smith mener kvaliteten på de oppnevnte forsvarerne i sånne saker er veldig dårlig. Ryan Matthews selv frykter for andres liv: «Jeg bare tenker på de andre som blir ofre for den dårlige jobben de oppnevnte forsvarsadvokatene gjør. De leker med menneskers liv», sier Matthews.

Høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg sier til nyhetsbyrået AP at hun ikke har sett en eneste dødsstraffsak i Høyesterett der tiltalte har hatt et godt forsvar under rettssaken. Eller som hovedpersonen i Tim Robbins film «Dead Man Walking» sier så treffende. «Ain\'t nobody with money on death row!»

Avisen Chicago Tribune fant ut at i Illinois ble minst 33 dødsdømte fanger representert av advokater som siden enten ble suspendert eller mistet bevillingen. Liknende rapporter er kjent fra Washington, New Jersey, North Carolina, Maryland, Pennsylvania og Texas.

STAFFORD SMITH og kona har jobbet med dødsstraffsaker i USA i mange år. Stafford Smith er direktør for the Louisiana Crisis Assistance Centre (LCAC) som tar på seg jobben å forsvare så mange dødsdømte fanger som mulig. Dette senteret har de siste to årene representert over 120 dødsdømte fanger. De mener å ha bevist at 100 av dem er helt uskyldige. Eller 84 prosent.

En ny rapport fra Death Penalty Information Center (DPIC) i USA viser at 117 dødsdømte fanger har blitt renvasket siden 1973. Til sammen har disse dødsdømte fangene sittet mer en 1000 år i fengsel. 16 av dem er frikjent i løpet av de siste 20 månedene. Funnene i DPICs rapport fra september i år er et tydelig tegn på krise i det amerikanske dødsstraffsystemet. Dette skjønte den nå kjente guvernøren i Illinois, George Ryan, som omgjorde dødsstraffer til fengselstraffer. «Jeg skal aldri mer lefle med dødsmaskineriet» sa Ryan, som mente liv og død ikke kunne avhenge av et system med så mange feil. Han omgjorde 167 dødsdommer og benådet fire.

DET SOM GÅR IGJEN i stort sett alle dødsstraffsaker vi kommer over er, i tillegg til et fraværende forsvar, et dårlig håndverk fra aktoratets side. Uskyldige mennesker blir ikke bare ofre for dårlige advokater, men også dårlige eksperter.

Ernest R. Willis ble dømt til døden i 1987 for å ha satt fyr på et hus slik at to kvinner døde. Da han ble dømt fantes det ingen bevis for at han hadde tent på. Willis ble arrestert fordi han i følge politiet på åstedet oppførte seg «litt rart». I mangel på bevis prosederte aktor på hans mentale tilstand og karakteriserte ham som en «kaldblodig morder». Willis\' offentlige oppnevnte forsvarer brukte tre timer på saken hans, før han ble dømt til døden Noe senere fikk forsvareren inndratt lisensen som følge av narkotikamisbruk. I 17 år satt Willis på dødscelle før saken ble vurdert på nytt. Branntekniske eksperter konkluderte i år at Willis ikke kunne ha stått bak brannen. Den startet nemlig i det elektriske anlegget. 6. oktober, 2004 slapp Ernest Willis ut etter å ha ventet 17 år på døden. Han forlot fengselet med 100 dollar, medisiner for 10 dager og en bag med klær.

DA DE FLESTE av oss la oss til å sove 1. desember, visste ikke Frances Newton om hun ville være i live om to timer. Newton ble dømt til døden for å ha skutt og drept sin mann og sine to barn i april 1987. Newton har hele tiden hevdet at hun er uskyldig. Nye advokater ba om å få henrettelsen utsatt i 120 dager fordi mye tyder på at hun er uskyldig. Dagene før henrettelsen skjedde noe høyst uvanlig. Benådningsrådet i Texas anbefalte en utsettelse av Newtons henrettelse på 120 dager. Guvernøren reagerte riktignok ikke før det var igjen to timer til Newton skulle henrettes med giftsprøyter, men da innvilget også Guvernør Rick Perry en utsettelse.

Når også henrettelsen av Charles Walkers i North Carolina ble utsatt 3. desember (dømt helt uten bevis, kun på bakgrunn av vitnemål fra kriminelle tystere som selv tjente på å angi ham), ble ingen henrettet i USA i desember. Det er første gang siden 1991.

Jeg har skrevet om uskyldige på dødscelle. Det virker. Men uskyld er ikke et prinsipielt argument mot dødsstraff. Amnesty International mener drap på mennesker, begått av person eller stat, skyldig eller ikke skyldig, er galt. Man kan ikke ta avstand fra drap ved å drepe. USA bryter ofte menneskerettighetene, dødsstraff er den mest alvorlige. Øye for øye, tann for tann er begrunnelsen. For uten et slikt hevnmotiv, ville man sett seg fornøyd med å sperre folk inne på livstid. Da hadde også de uskyldige hatt en mulighet. Ca 3500 sitter på dødscelle i USA akkurat nå.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media