SVARTE FOR BUDSJETTET: Finansminister Siv Jensen på pressekonferansen etter framleggelsen av neste års statsbudsjett i går formiddag.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
SVARTE FOR BUDSJETTET: Finansminister Siv Jensen på pressekonferansen etter framleggelsen av neste års statsbudsjett i går formiddag. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Statsbudsjettet 2019:

Mens vi venter på KrF

Statsbudsjettet er bedre tilpasset den politiske situasjonen enn den økonomiske.

Leder

Man kan si mye om den nå blågrønne regjeringen, men evnen til å finne kutt som monner i det nå 1350 milliarder store statsbudsjettet har i beste fall vist seg som varierende.

Også neste år finansierer en stadig økende oljepengebruk et stadig større statsbudsjett. I denne omgang er også de store skatte- og avgiftslettene utelatt. Igjen står et statsbudsjett som likner mye på det som ble lagt fram i fjor.

Fordelen for regjeringen er at det også er lite å hisse seg opp over. Det kuttes i støtten til dem som har en glutenfri diett og i stipendene til studenter som ikke fullfører graden de har startet på, men ellers var temperaturen lav i Vandrehallen etter framleggelsen i går.

Det er kanskje ikke så dumt. Selv om KrF kanskje ikke er et parti som lar seg kjøpe, er dette et dårlig tidspunkt for regjeringen å gjøre seg upopulær i befolkningen.

Regjeringens tilsynelatende vegring fra å provosere gir også utslag i bruken av oljepenger. Selv om budsjettet er det økonomene omtaler som nøytralt, er det nøytralt sammenliknet med budsjetter som har vært tilpasset et Norge på randen av økonomisk krise.

Heller ikke i år er finanspolitikken tilpasset de økonomiske realitetene, selv om det, som SVs Kari Elisabeth Kaski sa det, «kunne vært mye verre».

Konkret byr oljefondet i 2019 på 231,2 friske milliarder, 4,5 milliarder mer enn det vi ligger an til å bruke i år. Som andel av økonomien er bruken like stor som i 2018, og utgjør til sammen 2,7 prosent av oljefondets verdi. Tett på, men under handlingsregelens tre prosent-grense.

Det høres kanskje ikke mye ut. Men det kommer i tillegg til drahjelp fra andre plasser. Gode økonomiske tider gir vekst i sysselsettingen, lavere arbeidsledighet og høyere underliggende vekst i skatteinntektene. Samtidig bidrar ekstraordinære inntekter fra salg av klimakvoter med flere milliarder på budsjettet neste år.

I en slik situasjon burde oljepengebruken vært holdt mer igjen. Som sjeføkonom Kjersti Haugland sa til E24, er det «faktisk ikke godt nok (...) å holde et nøytralt budsjett» når man venter en så sterk vekst som regjeringen gjør neste år.

Selv om den politiske situasjonen er krevende for regjeringen, er de økonomiske tilstandene langt mer medgjørlig. At den ikke finner penger i budsjettet til nye satsinger, rettferdiggjør ikke å forsyne seg rundhåndet fra sparegrisen.