Mens vi venter på Munch

HVORFOR ER ALLE

så sjokkerte? Som kunsthistoriestuderende, med nettopp norsk 1800-tall som fordypningsfelt, fikk også jeg vondt i magen da jeg hørte om Munch-nappinga. Men hvordan skal man beskytte små hendige bilder, som denne periodens hovedverker ofte er, mot bevæpna ranere? Hvis alternativet er uniformerte sinte vakter med mistenksomme blikk for hver kvadratmater, og hvis bildene blir hengende bak glass og stål med alarmer og kameraer overalt - så er det kanskje bedre å kalkulere med et tyveri hvert tiende år. Denne saken handler ikke om kunst, men om prestisje - nasjonens stolthet.

Folk som aldri har vært på Munch-museet eller ofra kunst en tanke hyler opp i raseri og fortvilelse - som om de skulle mista en gammel venn. CNN-ankeren himler med øynene og skammen er total. Slapp av, sier jeg.

På Nasjonalgalleriet

henger utmerkede, kanskje bedre, versjoner av de stjålne maleria. Dessuten fins det fine plakater og postkort. Så mens vi venter på at bildene skal komme tilbake, for det gjør de jo sikkert, kan vi jo prøve å få reist en norsk kulturpolitikk på beina.