Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Menstruasjon og homofili

PROFESSOR VED UiB, Nils Gilje, skriver i Dagbladet 03.02.05 at teologer og «lavkirkelige sluggere» har et forklaringsproblem. Vi regner Bibelens forbud mot homoseksuelle samleier som varig forpliktende. Men vi ser bort fra både forbudet i samme kapittel mot samleier med kvinner som har menstruasjon, og dødsstraffbestemmelser ved begge bud (se 3 Mos 20:13 og 20:18). Gilje har all mulig rett til å konfrontere konservativ teologi med slike spørsmål. Men han burde ikke bruke det depresiserte fundamentalismebegrepet til å pådytte oss pannekakeflate bibeltolkningsmetoder. Det er heller ikke lurt å ordlegge seg som om vi nærmest må finne opp hjulet på nytt. Helt siden Apostelmøtet i Jerusalem har kirkens teologer drøftet Moselovens forpliktelsesgrad. Det fins hyllekilometere med faglitteratur. Selv er jeg tilhenger av hovedtrekkene i det synet på saken som Martin Luther i 1530 presenterte i skriftet «Hvordan kristne bør se på Moses» (se Inge Lønnings oversettelse i «Levende Luther» side 109ff). Der påviser Luther at Moseloven etter sin egen ordlyd bare angår jøder, ikke hedningekristne. Men det fins unntak. Blant dem er de budene som Det nye testamente (og naturretten) definere som forpliktende også for ikke-jøder. Det enkle svaret på professor Giljes menstruasjons-argument er dermed at Moselovens menstruasjons-forskrifter av Bibelen selv rangeres som ikke forpliktende for oss ikke-jøder. Behovet for «menstruasjonsteololgisk debatt» på kirkemøtene faller dermed bort. Og dødsstraff-bestemmelsene faller bort (sml Johs 8:2ff).

PROFESSOR GILJE har ellers ikke oppdaget Moselovens basale bestemmelser om menstruasjon i 3 Mos 15:19ff. Blant annet er det uttrykkelig tillatt å ha samleie under menstruasjon (se v 24). Rabbinsk teologi løser så vidt jeg forstår konflikten mellom dette stedet og det stedet Gilje siterer - ved å tenke seg at urenhetsbestemmelsene er ment som fribrev for kvinnene. Når de har menstruasjon med medfølgende plager, skal de kunne trekke seg tilbake og

nyte hyppige renselsesbad etc. Hvis de selv ønsker det, kan de gjerne ha samleie med ektemannen sin. Men prøver ektemannen på en voldtektlignende måte å tiltvinge seg samleie uten at hun vil det, trer de strenge budene i kap 18 og 20 i kraft (se R. K. Harrison: «Leviticus» s 163f, sml Keil & Delitzsch: «The Pentateuch» II s 393). Moselovens forbud mot homoseksuelle samleier er derimot gjentatt og stadfestet i NT som forpliktende også for hedningekristne (se 1 Kor 6:9f, 1

Tim 1:10f, Rom 1:18-32).