Mentalt frafall

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Enkelte lærere kan gå gjennom hele sin karriere uten å møte barn med helt unike talenter: «Superelever» som ligger flere årstrinn over sine jevnaldrende. Men alle lærere opplever hver dag elever som er kvikke, har stor arbeidskapasitet og læreglede. Noen av disse er stadig flere kapitler foran sine medelever. Det må være i alles interesse at også disse elevene får videreutviklet sine evner. Frafallet på videregående skole er et åpent sår i norsk skolevesen. Én av tre elever fullfører ikke etter fem år. Mange av disse er skoletrøtte og lei av teori. Vi må følge disse opp enda tettere enn i dag. Men samtidig foregår et mindre synlig frafall blant enkelte elever. Det er det mentale frafallet skoleflinke elever og begavede barn kan oppleve, dersom de ikke møter nok utfordringer på skolen. Når lærebøkene i klassetrinnet de går på er ferdiglest og gjennomarbeidet allerede i løpet av det første halvåret, kan resten av skoleåret bli et ork.

Myten om at «de flinke elevene klarer seg selv» må nyanseres. En 12 år gammel gutt som er flink i engelsk eller matte er fortsatt en 12 år gammel gutt. Han har ikke den sosiale modenheten som det å «klare seg selv» forutsetter. At elever «klarer seg» er et voksenansvar og et læreransvar, å delegere det til barna selv er i beste fall uvitende – i verste fall uansvarlig. Derfor må det å se hver enkelt elevs behov, og sørge for at den tilpassede opplæringen er reell, også gjelde «de flinke». Kunnskapsministeren har tatt gode initiativer for å gi skoleflinke elever bedre muligheter til å utvikle evnene sine. Blant annet er han i gang med å fjerne dagens hindringer slik at elever som er faglig sterke på ungdomstrinnet skal kunne ta fag på videregående skole. Elever på videregående skal også kunne ta fag på universiteter og høyskoler. Flere tiltak vil komme fra samme hånd i en stortingsmelding neste måned.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer