Enkelte lærere kan gå gjennom hele sin karriere uten å møte barn med helt unike talenter: «Superelever» som ligger flere årstrinn over sine jevnaldrende. Men alle lærere opplever hver dag elever som er kvikke, har stor arbeidskapasitet og læreglede. Noen av disse er stadig flere kapitler foran sine medelever. Det må være i alles interesse at også disse elevene får videreutviklet sine evner. Frafallet på videregående skole er et åpent sår i norsk skolevesen. Én av tre elever fullfører ikke etter fem år. Mange av disse er skoletrøtte og lei av teori. Vi må følge disse opp enda tettere enn i dag. Men samtidig foregår et mindre synlig frafall blant enkelte elever. Det er det mentale frafallet skoleflinke elever og begavede barn kan oppleve, dersom de ikke møter nok utfordringer på skolen. Når lærebøkene i klassetrinnet de går på er ferdiglest og gjennomarbeidet allerede i løpet av det første halvåret, kan resten av skoleåret bli et ork.

Myten om at «de flinke elevene klarer seg selv» må nyanseres. En 12 år gammel gutt som er flink i engelsk eller matte er fortsatt en 12 år gammel gutt. Han har ikke den sosiale modenheten som det å «klare seg selv» forutsetter. At elever «klarer seg» er et voksenansvar og et læreransvar, å delegere det til barna selv er i beste fall uvitende – i verste fall uansvarlig. Derfor må det å se hver enkelt elevs behov, og sørge for at den tilpassede opplæringen er reell, også gjelde «de flinke». Kunnskapsministeren har tatt gode initiativer for å gi skoleflinke elever bedre muligheter til å utvikle evnene sine. Blant annet er han i gang med å fjerne dagens hindringer slik at elever som er faglig sterke på ungdomstrinnet skal kunne ta fag på videregående skole. Elever på videregående skal også kunne ta fag på universiteter og høyskoler. Flere tiltak vil komme fra samme hånd i en stortingsmelding neste måned.