Mer av det samme

Da Valla ikke klarte å håndtere saken, ble den utnyttet politisk.

BOK: Den rutinerte journalisten Torstein Tranøy i Dagens Næringsliv har på rekordtid levert ei bok om Gerd-Liv Vallas fall som LO-leder som kommenterer hennes bok «Prosessen» som kom for få uker sida.

Boka er ikke død som et medium som kan analysere aktuelle politiske temaer raskt. Tranøy har skrevet ei god bok med journalistisk driv, flytende språk og slående uttalelser fra sentrale aktører.

Jern-Ellens versjon

Boka kommer ut som den andre boka på det nystiftede Forlaget Manifest, som også skal være en såkalt tankesmie for venstresida. Denne boka kunne imidlertid ha kommet på et hvilket som helst forlag, spesielt venstreorientert er den ikke, og noen vil kanskje undre seg litt over at et forlag med så uttalte politiske formål, satser tid og penger på ei sånn bok.

Så mye nytt er det kanskje ikke i boka, den har først og fremst sin berettigelse i at enda noen har stått fram og kritisert Vallas lederstil, altså mer av noe det var mye av fra før. Utsagnene fra Elles Stensrud og Per Østvold er sterke, og det er historien om Vallas fall også. Martin Kolberg kommer ikke akkurat heldig ut i boka. Det er ikke så veldig imponerende å snakke ut etter at saken er avgjort, når det viser seg at man har vært aktør.

Også det som står om VGs rolle er interessant, men lite. Når VG var med på å skrive Yssens oppsigelsesbrev til LO, så det skulle ta seg bra ut på trykk også, er ikke avisa bare et speil for det som skjer, men er med på å regissere begivenhetene den later som om den bare speiler.

VGs rolle

Heller ikke denne boka styrker LO ledelsens omdømme. Hele denne saken viser at noe må gjøres med toppen av denne pyramiden, og bøkene som har kommet i høst viser at ingen av dem som sitter nå kan klare dette, mest sannsynlig må det komme som et opprør nedenfra.

Høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen står enda en gang fram med sin fortelling om den forferdelige torturen det var for henne å sitte enda tre uker som statssekretær, men akkurat på dette punktet får Valla en slags oppreisning i boka.

Ingunn Yssen hadde tidlig skaffet seg advokat, Reiss-Andersen traff han i en «advokatmiddag». Dette ordet har jeg sett før, hva betyr det? En advokat som spiser en annen, eventuelt to som deler en tredje? Eller der det en middag hvor regningen kan sendes til en klient?

Dødskyss

Høringen er naturlig nok viet oppmerksomhet også i denne boka, og her er det bare å gjenta Trond Berg Eriksens milde og rettferdige dom fra hans anmeldelse av Gerd-Liv Vallas bok: advokater kan per definisjon ikke ha noen yrkesetikk, dommer og rettspsykiatere har det. På papiret, må det vel tilføyes.

Når skal boka om Yssen komme, mon ikke hun er nøkkelen til å til å forstå Valla? Hvorfor og hvordan sluttet hun som likestillingsdirektør?

Eksmannen hennes Kjetil Try er også med i boka, lufter bekymring for felles barn. Men det er litt underlig at en så dreven journalist som Torstein Tranøy skriver nesten opphøyd om Forsvarets høgskole, som så mange samfunnstopper skal ha gått på.

Dette er et kurs for, om og av duster. Når jeg hører om noen som skal gå på dette kurset, tenker jeg alltid, han/hun er ferdig. Det er nettopp et sted som karrierebyråkrater plasseres når de ikke kan brukes til noe nyttig lenger. Det er sannheten om Forsvarets høgskole, den er et dødskyss.