Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mer begeistring enn kunnskap

FRELSESARMEEN: Det virker som om det ikke er helt samsvar mellom den begeistring/beundring Per Fugelli føler for Frelsesarmeen, og den kunnskap han har om den bevegelsen han kritiserer. I Dagbladet 29. januar forsøker han seg med en «oppklaring» som snarere virker forvirrende.

At Frelsesarmeens leder ikke vet forskjellen på å behandle og forebygge, er nesten for en uforskammethet å regne. Frelsesarmeen driver faktisk et omfattende forebyggende arbeid gjennom sine mange tilbud til alle aldersgrupper. Men samtidig har man forsøkt å etablere et nettverk for dem som har falt gjennom, tross alt forebyggende arbeid i så vel statlig, offentlig regi, som privat og frivillig. At det er hjelpearbeidet som får oppmerksomhet, og ikke det forebyggende, er blant annet en konsekvens av hvordan media prioriterer. Dette ikke ment som kritikk av media, men som en konstatering av fakta.

En viktig faktor ved Frelsesarmeens forebyggende arbeid, er den vekt Armeen legger på å være et rusfritt tilbud i enhver sammenheng. Ikke minst på den bakgrunn virker det litt sært at Per Fugelli – av alle! – hevder at Armeen ikke driver med forebygging.

Det er ikke vanskelig å være enig med Per Fugeli i det han skriver om arbeidet i «kjelleren av Det norske hus», men det blir litt vanskelig å følge ham i de resonnementene han drar på bakgrunn av dette. Det blir litt som å måle melk i metervis.

At Frelsesarmeen skulle være taus av frykt for at man kan komme til å spille på lag med en såkalt gudløs venstreside, er en analyse som unndrar seg enhver beskrivelse. Nettopp fordi Frelsesarmeen som bevegelse ikke har noen partipolitisk tilknytning, arbeider man godt sammen med støttespillere fra ethvert politisk parti. I mange lokalsamfunn har de frelsessoldatene som var politisk aktive, vært det nettopp på den såkalte «venstresiden».

At det er den såkalte «venstresiden» i norsk politikk som er det sikreste bolverket mot fattigdom og brutalisering i arbeidslivet, er bare patetisk, og knapt nok gangbart i den mest interne studiesirkel. Det samme gjelder påstanden om at Frelsesarmeen (hvorfor KrF plutselig blir trukket inn i sammenhengen virker litt uklart) er mer opptatt av personlig barmhjertighet enn politisk rettferdighet, er et mantra man har hørt i årtier fra såkalt «radikale» kretser. Det blir ikke sannere av å gjentas.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media