Mer bistand, mindre sex

Erik Solheim til angrep på norske journalister.

Reiseguide: Erik Solheim gir gjerne reisetips til journalister. Her er han i Sudan. Foto: Scanpix
Reiseguide: Erik Solheim gir gjerne reisetips til journalister. Her er han i Sudan. Foto: ScanpixVis mer

Mediekritikk: 27 milliarder kroner. Det norske bistandsbudsjettet er stort. Det er så mange penger at det er vanskelig å forholde seg til dem. Vi bruker like mye på bistand som på barnehager i Norge. Men det er knapt noen nyhetsjournalister som har bistand som sitt arbeidsområde. Ingen venter på bistanden.

Utviklingspolitikk er krevende. En risikosport. De landene som trenger vår hjelp mest, er ofte både svake og korrupte. Noen ganger går det galt. Dessverre er det bare denne lille fliken mediene bryr seg om. Kanskje er det deres bidrag til Frp's program der det står noe om at «alle pengene havner i lommene på korrupte, svarte diktatorer».

Vrangbildet som Frp og mange norske journalister tror er sant, er selvsagt helt på jordet. Det går faktisk mye bedre i verden. Færre sulter. Færre dør av sykdom. Færre dør i krig og konflikt. De fleste får i dag et godt og langt liv. Fattigdommen i verden er nesten halvert siden 1990. Fortsetter utviklinga i samme retning blir verden fri for fattigdom. I 1960 døde 20 millioner barn hvert år. I år dør åtte millioner barn. I dag er det nesten 40 millioner flere barn som går på skolen enn for ti år siden.

Det tok norsk presse 25 år å grave seg ned i Treholt-saken. I det kulørte arkivet til Dagbladet, får jeg 12.000 sextreff de siste åra. Det er fint at folk har sex. Men når skal pressen begynne å grave i det som virkelig betyr noe i verden?

Det er håpløst og vi gir oss ikke, skrev Jan Erik Vold. Jeg utfordrer nå norske redaksjoner til å skrive mer om bistand og utvikling. Om alt det bra vi gjør som faktisk virker. At mange har fått det bedre fordi vi har delt av vår overflod. Vi trenger at flere bryr seg og bidrar til debatt om norsk utviklingspolitikk, vansker og dilemmaer.

Misforstå meg rett, jeg vil ikke være moraliserende. Men det gjør meg trist når norske journalister dessverre bare blir sendt til Afrika for å skrive om nordmenn i trøbbel eller strender på Zanzibar. Det skjer mye annet der. Det er verdt å følge pengene.

Tar dere utfordringen? Kontakt meg gjerne for reisetips.