Mer enn bare bikinirustning og «Star Wars»-slåssing

«Soul Calibur IV» sparker fra.

TIL TROSS FOR skremmende promotering i form av «Star Wars»-karakterer og bikinirustninger, kan jeg med lettet pust meddele at «Soul Calibur 4» fortsatt er «Soul Calibur».

Kontrollsystemet sitter fremdeles som et velplassert hælspark, responstiden er skarp som en katana og karakterene kan uendelig med partytriks.

DEN STORE nyvinningen denne gangen er kreasjonsdelen, hvor du både kan justere på de eksisterende karakterene og skape dine helt egne.

Denne modusen er tatt milevis lengre enn den som fantes i «Soul Calibur 3». Du har et latterlig stort sortiment våpen, rustninger og tilbehør å velge mellom, og alle påvirker dine styrker og svakheter.

I tillegg er det inkludert et godt utvalg konkrete ferdigheter, som virkelig påvirker hvordan kamper utspilles.

OG JA, du kan farge håret ditt rosa og skru pitchen på stemmen din opp til det ufordragelige.

Men for å gjøre det klart: Dette er ikke «The Sims». Det handler om å slåss. Ikke stort mer, men definitivt ikke mindre.

Hver karakter har individuelle historier som kan spilles gjennom, bestående av relevante slåsskamper og ofte overraskende velregisserte sluttsekvenser.

Mer enn bare bikinirustning og «Star Wars»-slåssing

Til å begynne med føles historiemodusen noe kort, men med 33 ulike karakterer totalt vil den likevel sørge for godt med spilletid. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

ENDA MER interessant er det nye «Tower of Lost Souls», hvor du står foran en lang rekke mer spesifiserte utfordringer, med bonuspremier for å oppnå kreative mål i hver kamp.

Her kreves det faktisk flittig bruk av kreasjonsdelen, for å tilpasse karakterer med ferdigheter som enklere kan beseire neste nivå.

Ved siden av det rent tekniske må en også mestre det taktiske, og når karakteren din gjennomtenkt overvinner umulige odds, er det ikke annet å gjøre enn å sole seg i sin egen visdom.

Det hele skaper en dybde jeg ikke ante et så tradisjonelt kampspill kunne oppnå, og hjelper en noe stagnerende sjanger videre.

EN ANNEN nyhet for «Soul Calibur»-serien er muligheten for onlinespilling, og selv om det alltid er like irriterende å tape for spillere som åpenbart ikke gjør annet enn å mose kontrolleren repetitivt i panna (bitter, jeg?), er det mange gode slåsskamper å hente her.

Du kan til og med velge å inkludere effektene fra utstyr og ferdigheter eller ikke, og til tross for at resultatene blir noe tilfeldige, er det ofte et festlig spetakkel å gjøre nettopp det. 

DET ER VERDT å nevne at «Playstation 3»-versjonen nyter et par fordeler.

Foruten marginalt bedre grafikk, ligger den største forskjellen i muligheten til å installere deler av spillet på harddisken. Dette fører til merkbart kortere lastetider, noe som er svært velkomment mellom raske kampsekvenser. 

En annen forskjell på versjonene er forøvrig at Darth Vader dukker opp i PS3-versjonen, mens Xbox 360-eiere får leke seg med en agil Yoda.

UANSETT HVILKEN konsoll det spilles på, gjør konstante utfordringer, en bunnsolid presentasjon og mengder kombinasjoner av utstyr og ferdigheter «Soul Calibur 4» til det mest imponerende kampspillet på veldig lenge.

Det frir til både nye og gamle fans av sjangeren, og inneholder en naturlig læringskurve for begge grupperinger.

Dersom man aldri har vært interessert i denne typen spill gjør ikke «Soul Calibur 4» stort for å omvende, men til gjengjeld tilbyr det stor underholdning for tilhengerne i lang tid fremover.