Mer enn bare Norges lengste bandnavn

Children and Corpse Playing in the Streets er verdt å følge med på.

||| • Norges lengste bandnavn? Kåringen finner du på Dagbladets musikkblogg

ALBUM: Hypotese: Casiokeyboard er for popmusikk hva små barn er for skrekkfilmer — enten et vannhull av naivitet og renhet, eller det skumleste i hele verden.

Empiri: Children and Corspe Playing In The Streets (CACPITS), hvis bandnavn alene burde fortelle deg at de har en fot i hver av ovennevnte leirer.

«Honey I'm Home!»

Children and Corpse Playing in the Streets

4 1 6
Plateselskap:

Children and Corpse Records/Diger

Se alle anmeldelser

I skreven tekst høres CACPITS ut som en ren sjarmoffensiv av den flaue, nedlatende, samfunnseroderende «åh så søte de er»-sorten. To unge kvinner med billige instrumenter som de jo er.

På plate åpenbarer de seg derimot som en uvanlig smart musikalsk enhet, med hårfin balanse på skillet mellom hygge og uhygge, samt musikalske røtter som sprer seg fra tidlig Rockettothesky i en ende til Kraftwerks evig undervurderte «Electric Cafe» i den andre.

Alt er ikke perfekt. «France», for eksempel, er og blir en oversøt og flåsete møkkalåt. Det sagt, har «Honey, I'm Home!» så mye ufokusert kvalitet å by på at fortsettelsen blir et must.

Mer enn bare Norges lengste bandnavn