FLERE UTFORDRINGER: Asylsøkerne møter ikke bare utfordringer fra dypet av den norske befolkningen. Det offentlige synes å være lite ivrige etter å gjøre det mulig for våre nyankomne landsmenn å være annet enn utgifter i et sosialbudsjett, skriver innsenderen. Foto: Santi Palacios / AP / NTB Scanpix
FLERE UTFORDRINGER: Asylsøkerne møter ikke bare utfordringer fra dypet av den norske befolkningen. Det offentlige synes å være lite ivrige etter å gjøre det mulig for våre nyankomne landsmenn å være annet enn utgifter i et sosialbudsjett, skriver innsenderen. Foto: Santi Palacios / AP / NTB ScanpixVis mer

Mer enn en utgift

Mistenksomhet overfor asylsøkerne er en større utfordring enn tilstrømningen av nye landsmenn.

Meninger

«Tre av fem mener asylsøkerne truer velferden i Norge.» Utsagnet er hentet fra Dagbladets forside 15. juli, og henviser til en spørreundersøkelse Ipsos har gjennomført på oppdrag fra avisen.

60 prosent av de spurte svarte ja på om vår velferd er truet av antallet asylsøkere. Det er en høy svarprosent, som kan forstås i ulike kontekster.

PERSPEKTIVLØST: Det blir for perspektivløst og menneskefiendtlig å tenke på hver asylsøker som en belastning, skriver Alexander Berg jr
PERSPEKTIVLØST: Det blir for perspektivløst og menneskefiendtlig å tenke på hver asylsøker som en belastning, skriver Alexander Berg jr Vis mer

I boken «The Geography of Genius» belyser den amerikanske forfatteren Eric Weiner hvordan verdensbyer som blant annet Aten, Firenze og Wien har opplevd perioder med storhet, og hva som har vært drivende for disse storhetsperiodene. En av fellesnevnerne er åpenhet overfor fremmede. Han forteller blant annet hvordan athenerne omfavnet alt som var fremmed; produkter, kulturer og mennesker.

Norge er i dag i en situasjon hvor vi trenger en bæredyktig og innovativ verdiskapning, blant annet fordi våre velferdsordninger står overfor betydelige finansieringsutfordringer. Velferdsmodellen trenger et bredere perspektiv for å kunne bringes videre, og da kan vi ikke møte asylsøkerne med mistro og antakelsen om at de vil ødelegge vår velferd.

For i mangfoldet asylsøkerne bringer med seg ligger det ideer, tanker og virketrang som vi utvilsomt trenger. Det blir for perspektivløst og menneskefiendtlig å tenke på hver asylsøker som en belastning. Vi må snu tenkningen. Silicon Valley, som Weiner nevner i sin bok, ville sannsynligvis ikke vokst fram uten den kulturelle smeltedigelen den er. Området er i dag befolket av over 50 ulike nasjonaliteter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke nødvendigvis en kopiering eller oppskalering av Silicon Valley vi må søke, ei heller vidåpne grenser. Men det handler om en annen innstilling til dem som kommer til vårt land og ønsker å bidra. Stedene i Weiners bok ville ikke opplevd sine blomstringstider om de hadde stengt seg inne og skuet innover i sin selvtilfredshet.

Men asylsøkerne møter ikke bare utfordringer fra dypet av den norske befolkningen. Det offentlige synes å være lite ivrige etter å gjøre det mulig for våre nyankomne landsmenn å være annet enn utgifter i et sosialbudsjett.

«Jeg vil starte et nytt liv, men jeg får ikke lov. Jeg kan ikke gjøre noe som helst før jeg har gjennomført et asylintervju.» Utsagnet tilhører en asylsøker som NRK har intervjuet. I saken kommer det fram at asylsøkere må vente i opp til ett år for å få gjennomført det nevnte asylintervjuet hos UDI, og kanskje også lenger fordi etaten ifølge NRK ikke har noen øvre grense for behandlingstid.

Slike behandlingstider kan meget vel være en av kildene til den skepsisen som Dagbladets undersøkelse avdekker, fordi den bidrar til å sementere inntrykket av asylsøkere som initiativløse personer. Det motsatte er utvilsomt tilfellet.

Tillit er en av grunnpilarene i vår velferd. Mistenksomhet overfor asylsøkerne, både fra omgivelsene og det offentlige, er derfor en større utfordring for vår velferdsmodell enn tilstrømningen av nye landsmenn, som i all hovedsak vil være en kilde til verdiskapning.

Om vi bare våger å se på dem som det.