Mer enn «Hello Dolly»

Louis «Satchmo» Armstrong - spilles platene hans ennå? Han tar iallfall fremdeles mye hylleplass i de store platebutikkene. Og han opptar ennå levnetsbeskrivere.

Som nå Laurence Bergreen, amerikansk spesialist på fargerike folks biografier (Irving Berlin og Al Capone er blant dem). Kan det sies særlig nytt om Louis Armstrong da? Det mest interessante er lyset boka kaster over hans tidligste liv. Mer detaljert og dokumentert enn før får vi vite om Satchmos harde oppvekst i New Orleans, hvor han lærte seg å beherske trompeten på bordeller og andre obskure etablissementer i hjembyen.

Svært mange forbinder bare Armstrong med noen poplåter fra siste fasen av hans artistliv, stoff som «Hello Dolly», «What a Wonderful World», samt «Uncle Satchmo's Lullabye», som har fått mang en jazzvenn til å famle etter spyposen.

Skaper

Faktum er jo at han er en av jazzens skapere. Hans innsats som instrumentalist og komponist på 20-tallet bestemte retningen denne musikkformen kom til å ta. Det er neppe kontroversielt å hevde at han er en av jazzens to store portalfigurer - den andre er selvsagt Charlie Parker.

Biograf Bergreen fanger inn både mannen og verket, med romslig plass til både hans musikalske betydning og hans private liv, herunder fire til dels stormende ekteskap og en livslang tett omgang med medisiner og marihuana: Han voktet sin tarm med en hypokonders omhu og stimulerte sin kreativitet med moderate doser hasj. Den skinnende tonen i hornet, dets triumferende støt, ble heftig imitert av hans samtidige - fra Bunny Berigan via Roy Eldridge og Cootie Williams til Harry James.

Rasisme

Rasisme blir et uunngåelig tema i boka. Armstrong pådro seg anklage for «uncle tomism» fra sine etniske feller, at han spilte opp til de hvites gjengse forestillinger og dermed havnet der de helst ville ha ham: Som den hyggelige og harmløst klovnende neger. Armstrong leverte et dementi med global gjenlyd da han i 1957 kraftig angrep Eisenhower-administrasjonen under stridighetene om integreringen av svarte og hvite skoleelever i Little Rock, Arkansas: «Regjeringen kan dra til helvete, slik de behandler folket mitt i sør!»

Armstrongs liv var innhyllet i myter. Som nå dette at han var født på selve nasjonaldagen 4. juli år 1900 - kirkebøkene sier 4. august 1901. Da han døde 6. juli 1971, to dager etter fylte 70 år, var han et «household name» over hele kloden. Thor Ellingsen