SORTERINGSSAMFUNN? En åpen debatt om tidlig ultralyd er viktig, og den bør handle både om helse og etikk, mener kronikkforfatteren.

Illustrasjonsfoto: Anna Kosali/Wikimedia Commons
SORTERINGSSAMFUNN? En åpen debatt om tidlig ultralyd er viktig, og den bør handle både om helse og etikk, mener kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Anna Kosali/Wikimedia CommonsVis mer

Mer enn sortering

FOSTERDIAGNOSTIKK: Tidlig ultralyd handler om mer enn å påvise Down syndrom. Det viktigste er flere tusen barn i året med betydelig økt risiko for skade og død.

I ultralyddebatten kolliderer etiske standpunkter for kvinnens rettigheter i tidlig svangerskap med forestillingen om et samfunn uten Down syndrom. Professor Jan Helge Solbakk uttaler til Vårt Land at alle argumenter for helsegevinster av tidlig ultralyd «er grunnleggende uærlige» og at tidlig ultralyd bare er en «treffsikker jakt på fostre med Down syndrom» (…) «et tiltak som med 100 prosent sikkerhet vil føre til at flere liv vil bli tatt av dage, i forhold til hvor mange liv som kan reddes med samme tilbud».

Det har han ikke faglig dekning for.

Fra et folkehelseperspektiv er veksthemmede babyer svangerskapsomsorgens største utfordring i dag. Det handler om flere tusen barn i året med betydelig øket risiko for skade og død i svangerskap og fødsel. Seinere i livet har de øket risiko for hjertekar sykdom, fedme og sårbar helse.

Av alle som dør før, under eller innen ei uke etter fødsel er veksthemmede den største gruppen. De dør etter lengre tids sykdom eller morkakesvikt, men selv med målinger av gravides magestørrelse oppdages bare et mindretall før fødsel. Å bli funnet slik at intensivert overvåkning og planlagt fødsel kan iverksettes, er grunnleggende for å kunne forebygge. Det kreves fortsatt mye forskning for å finne best oppfølging av veksthemmede babyer, men uten at de er funnet er det ingen muligheter.

En av utfordringene er at det ikke utføres ultralydmåling før 17- 19 uker. Fosterets vekst kan da være påvirket av en dårlig morkakefunksjon, og de vil være «for små» ved denne målingen. Når terminen bedømmes, kan man feilaktig tro at man er 17 uker på vei når det i virkeligheten nærmer seg 19.

Det har to konsekvenser: for det første vil man seinere ha liten mulighet til å gjenkjenne at barnet er for lite siden man tror det er yngre enn det er.

For det andre kan man uvitende føre et allerede sykt barn ut i et risikabelt overtidig svangerskap i den tro at kvinnen er ved termin når hun i realiteten nærmer seg to uker over. Én dags forskjøvet termin for hele befolkningen kan ha store konsekvenser for helsetjenestene og for forebygging. Ved tidlig ultralyd kan man få bedre terminbestemmelse.

Sjeldnere kan man finne morkaketilstander hos tvillinger der tidlige intervensjoner kan redusere risiko, eller man kan finne avvik som er uforenlig med liv og skåne kvinnen fra en mer belastende seinabort. Også for levedyktige fostre med misdannelser kan det være helsegevinster. Noen få misdannelser som det er viktig å vite om før fødsel vil bli oversett ved ultralyd ved 17- 19 uker, og risiko for å overse slike blir lavere om de også er undersøkt tidlig.

Uavhengig av syn på kvinners rettigheter til å vite og til svangerskapsavbrudd, så er det utbredt enighet om at det er bedre både etisk og helsemessig at eventuelle svangerskapsavbrudd skjer tidligst mulig. Tidlig ultralyd er blitt utbredt på grunnlag av egenverdien av tidlig diagnostikk og bedre terminbedømmelse, og det er høy brukertilfredshet blant kvinner som får tilbudet.

Dette betyr selvsagt ikke at det ikke er betydelige ulemper med tidlig ultralyd, for medaljen har som kjent en bakside. Det er viktig å diskutere etiske avveininger som oppstår med ny teknologi, og studere helseeffektene av å utsettes for slike dilemma. Bør alle kvinner ha lik rett til å kjenne helsetilstanden og helserisikoen til fosteret de bærer? Det er ingen «fasit» på slike verdispørsmål, men derimot er det viktig å vite at tidlig ultralyd er relativt grovt, og gir betydelige muligheter for falske alarmer som kan skape unødvendig bekymring.

At det er et slikt grovt mål med risiko for feil gjør også at man bør se langt utover tidlig ultralyd når det gjelder undersøkelser for Down syndrom. Tidlig ultralyd bruker fosterets utseende, blant annet nesebenet og en hevelse i nakken, til å anslå sannsynligheten for kromosomavvik. Det har åpenbare begrensninger og er teknologi fra «før-genetisk» tid.

Derfor får man heller ikke diagnosen Down syndrom basert utelukkende på funn med tidlig ultralyd, og ei heller finner man alle fostre med Down syndrom med tidlig ultralyd alene. Man får bare en indikasjon på hvor stor risiko man har, men må velge ytterligere prøvetaking dersom man ønsker å vite om fosteret har Down syndrom.

Helt uten ultralyd finnes det allerede teknologi til å bruke en enkelt blodprøve av mor i tidlig svangerskap til direkte påvisning av fosterets gener, ved hjelp av de få fosterblodcellene som krysser morkaka og kommer inn i mors blod. Dette fanger opp alle kromosomavvik med høy grad av sikkerhet.

Disse teknologiene vil gjøre det mulig å tilby gravide sikker informasjon om fosterets gener og de sykdommer eller sårbarhet for sykdom det måtte ha. Også farskap, kjønn og andre egenskaper vil kunne påvises i tidlig svangerskap. Tester for Down syndrom vil trolig være å få kjøpt om relativt kort tid. For genetiske undersøkelser er det i grunn helt andre teknologier og utfordringer enn tidlig ultralyd som bør diskuteres.

En åpen og fruktbar debatt om tidlig ultralyd er viktig, og den bør handle både om helse og etikk. Det er igangsatt et arbeid med å utrede de etiske og ressursmessige sidene av en innføring av tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen, og Folkehelseinstituttet vil ikke ta standpunkt til saken før den har vært behandlet i Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten den 11. april.