||| BOK: «Det er greit å dø ... Det er greit å ikke finnes. Det er greit bare å ha forsøkt. Det er tilstrekkelig vakkert. Å skrive med en pinne i jorden, selv om ordene forsvinner (med regnet eller et vindkast). For de fantes. Og de finnes.»

Slik avslutter Synne Sun Løes sin enkle brevroman «Tilstrekkelig vakkert».

Debuterte i 1999Hun debuterte i 1999 med nydelige «Yoko er alene». Hun fikk Brageprisen for ungdomsboka «Å spise blomster til frokost» (2002). Hennes tredje roman kunne også karakteriseres som ungdomsbok. Men det er noe med Løes stil som unndrar seg sjangerbetegnelser. I tillegg har den en allmenn tematikk. Som er blytung.

Vil ikke døBoka består av brev de to syttenåringene Johanna og Jenny skriver til hverandre. I første halvdel leser vi bare Johannas brev. Hun bor hjemme hos sin far, og har en datter hun fikk som femtenåring med en musiker som er forsvunnet. Nå har hun fått en dødelig sykdom, antakelig kreft. Hun skal dø. Men hun vil ikke dø.

«Tilstrekkelig vakkert» tilhører den type bøker som best presenteres gjennom sitater fra boka. Enkle setninger, enkle betraktninger, enkle bilder. Som når Jenny får beskjed om å ta seg sammen. «Jeg vil ikke ta meg sammen. Jeg vil flyte utover, utover. Bli til noe som ikke kan dø. Til noe som ikke kan puttes i en kiste.»