NY BOK: Kim Kardashian West fotografert under en boksignering for sin nye fotobok «Selfish», en 445 sider lang samling portrettbilder av henne selv.  Foto: NTB SCANPIX / Milton Ventura/Broadimage
NY BOK: Kim Kardashian West fotografert under en boksignering for sin nye fotobok «Selfish», en 445 sider lang samling portrettbilder av henne selv. Foto: NTB SCANPIX / Milton Ventura/BroadimageVis mer

Mer enn vårens verste fotobok

Kim Kardashian har rundet selfie-farsotten for oss.

Kommentar

Ukas største internasjonale boklansering tilhører en 34 år gammel amerikansk sosietetskvinne, kjent for en sexvideo på avveie, gigabryllupet med Kanye West, realityserien «Keeping up With the Kardashians», og for å dele bilder av seg selv i sosiale medier.

Kim Kardashian Wests «Selfish» er en tjukk samling selvportretter, «selfies», tatt over en periode på ni år. Den topper bestselgerlista for fotobøker hos Amazon, til tross for leseranmeldelser fulle av forakt.

The Guardians kunstkommentator kaller boka «et knyttneveslag i ansiktet på alle som noensinne har løftet et kamera med håp om å bli den nye Henri Cartier-Bresson».

Dette er på ingen måte kunst, ei heller noe som forsøker å være det. De 445 sidene (!) er stappet med blurry snapshots, plassert i merkelige utvalg, nesten uten sammenheng — hvis du ser bort fra de dristige bildene i midtseksjonen. Noen av de beste dekker hele dobbeltsider. Men siden Kim bare tar midtstilte nærbilder av seg selv, forsvinner det viktigste oftest i bretten.

Boka er ikke oversatt til norsk, men den som vil ta på seg jobben kan trolig gjøre det unna på et par dager. Bildetekstene består av hyppige gjentakelser av typen «Favoritten min er bikini-selfies!». I den korte innledningen på omslaget skriver hun at bildene dokumenterer «utviklingen av selfiene mine», og at de har fått henne til å «reflektere over min veldig offentlige reise som datter, søster, venn, kone og mor».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse refleksjonene får vi imidlertid ikke ta del i. Og utviklingen begrenser seg, så vidt jeg kan se, til et litt sterkere fokus på pupper i starten og mer rumpe etter hvert.

Som fotobok står «Selfish» til terningkast én. Den er så dårlig at den har kultpotensial. Mange kommer til å kjøpe den bare for å kunne le av utsagn som «Jeg tror jeg aldri har tatt så mange selfies som jeg gjorde i Thailand. Det er et av de fineste stedene jeg noen gang har reist til» — plassert under nok et ansiktsbilde, og null Thailand.

Men det er helt umulig å omtale den som bare en fotobok. Kim er selve selfie-dronningen. Først og størst. Slik passer det godt at hun åpner med et bilde hun tok av seg selv som fireåring, lenge før «selfie-stang» var et substantiv, og foreldre begynte å kjøpe «likes» til døtrenes instagram-bilder. Boka er en fysisk manifestasjon av farsotten, av den maniske selvopptattheten som tilsynelatende preger livene til så mange, og som andre liker å ironisere over — selv om de fleste kan kjenne på tilfredsheten over å se digitale hjerter strømme på.

Kim ironiserer ikke det minste. Det er noe befriende ved et så pretensjonsløst dokument, blottet for forsøk på å være noe mer enn det er.

Men hun har full kontroll. Det er påfallende hvor mye hun selv skygger for bakgrunnen i bildene, slik at ethvert motiv ser klin likt ut — enten hun er på badet, kjendisfest, eller «i en diamantgruve i Afrika». Vi får se henne uten klær, men lite av livet hennes.

Litt ubehagelig er det selvsagt at en av verdens største kjendiser er mest kjent for å ta lettkledde bilder av seg selv i baderomsspeilet, med rumpa ut og i dunkel belysning.

Men jeg er ikke så sikker på om boka vil inspirere flere i den retningen. Selv kjenner jeg meg litt forspist etter å ha lukket den. Ferdig. Kim har rundet dette for oss. Kan vi ta bilder av utsikten igjen nå?