Mer feil medisin

PSYKIATRI: I torsdagens Dagbladet kommenter Jan Marcus Sverre min kronikk 10. august med å hevde at de legemidlene som jeg refererte til, og som ikke viste gunstig effekt på leveutsiktene for alvorlig sinnslidende, ikke var de nyeste på området. Denne påstanden har vi hørt før i mange sammenhenger. Når det påvises mangler ved en medisin, hevdes det straks at de nyeste midlene på området vil gjøre susen. Det er nok å minne om Valium som skulle være uten risiko for anhengighet da midlet overtok for de gamle barbituratene. Ved avhengighet av Valium, og de andre benzodiazepinene, utløser et forsøk på avvending de verste symptomene vi kjenner til innen rusmiddelomsorgen. I tillegg opplever man nå økende hyppighet av trafikkulykker forårsaket av disse og beslektede midler. Den første tiden fikk man Valium til og med på blå resept.

Det er naivt å tro at de nyere antipsykotika (annengenerasjons eller såkalte atypiske psykoleptika som Zyprexa og Risperdal) skulle ha en mer helbredende effekt på alvorlige sinnslidelse enn de gamle midlene. Forskjellen er ganske enkelt at mens de gamle blokkerte hovedsakelig signalstoffet dopamin i hjernen, blokkerer de nye midlene i stor grad også andre ting (serotonin, histamin, muskarin, noradrenalin). Dermed blir blokkeringen av dopamin mindre fremtredene og vi får mindre bivirkninger i form av stivhet og skjelvinger i kroppen. Det er ingen som helst grunn til å tro at dette skulle virke helbredende på sinnslidelser. Midlene har, så langt vi kan registrere, kun symptomatiske effekter. Med dette som bakgrunn tillater jeg meg å foreslå at bruk av antipsykotika underlegges kontroll på samme måte som andre tvangsmidler.

I tillegg foreslår jeg at det opprettes flere klinikker for avvending av legemiddelavhengige og at antidepressiva (slik som SSRIene eller «lykkepillen») i sin alminnelighet fratas muligheten for refusjon (blåreseptordningen). Disse midlene har svært liten antidepressiv effekt, er forbundet med en rekke alvorlige bivirkninger og øker risikoen for selvmord hos yngre individer.