Mer fellesskap

I HØYRES VERDEN er det aldri konflikt mellom ulike hensyn. I virkeligheten må hensynet til min frihet må veies opp mot hensynet til menneskene rundt meg. Fritt skolevalg høres fint ut. Men når det betyr frihet for de mest ressurssterke elevene på bekostning av dem som må slite mer for karakterene, forstår de fleste at det er flere hensyn å ta. I Oslo fikk Ap, SV og RV med KrF på en modell der halvparten av skoleplassene tildeles elever i nærområdet, mens den andre halvparten tildeles etter søking på grunnlag av karakterer. Dette er en bedre ordning enn Høyres modell der bare elevene med de aller best karakterene får velge fritt. I Høyres verden er alkohol et ubetinget gode, ikke minst for 18-åringer. Butikken på hjørnet bør kunne selge vin døgnet rundt. I virkeligheten sliter mange med alkoholproblemer. Ikke bare ødelegger mange helsa, men rus er også årsak til vold og kriminalitet. Restriksjoner på alkohol er et spørsmål om solidaritet og empati med de som har problemer.

TILVÆRELSEN ER ENKEL langt inn i alderdommen, ja selv i sykehjemskøen, for høyrefolk. Jeg fristes ikke av full anbudsrunde om jeg på mine eldre dager får behov for hjelp. I stedet for valget mellom ulike omsorgsfrima som piner prisen ned for kommunen, ønsker jeg at det offentlige skal ta ansvar for en hjemmetjeneste med mange valgmuligheter. Jeg vil selv kunne bestemme om jeg vil ha hjelp til husvask eller ha en å prate med. Jeg vil kunne ha muligheten til å velge når jeg skal stå opp, hva jeg skal spise og når jeg skal få hjelp til å dusje. Blir jeg virkelig hjelpetrengende vil jeg kunne velge om jeg skal bo hjemme med god tilrettelegging, eller komme på et trygt og godt sykehjem. Høyres oppfatning av fellesskapets muligheter er enkel og pessimistisk. Derfor bør de overlate styringen til oss som har tro på at vi kan løfte de offentlige fellesgode ennå noen hakk opp i kvalitet, og som har tiltro til at de som jobber der kan være med å skape valgfrihet innen felles rammer.