I Norge har bl.a. fylkesmann Kåre Willoch og teologiprofessor Berge Furre gitt uttrykk for tilsvarende synspunkter.

Internasjonalt varebytte kan sees på som handel i de underliggende produksjonsfaktorene. Det betyr at handel med u-land indirekte gir i-land tilgang til et langt større arbeidsmarked, særlig for ufaglært arbeidskraft. Det svekker forhandlingssituasjonen for ufaglærte i i-land.

En annen mekanisme som trekker i samme retning, er realkapitalens økte mobilitet. Når bedriftene står friere i lokaliseringen av sin produksjon, kan forholdene i de ulike lands arbeidsmarkeder være utslagsgivende for hvor bedrifter etablerer virksomhet. Arbeidstakere i ulike land kommer i en konkurransesituasjon.

Økt handel og større mobilitet for realkapitalen, mener Rodrik har hatt betydning for den tyve prosents nedgangen i reallønn som ufaglærte arbeidstakere har opplevd i USA de siste par tiår.

Verdensøkonomien var like «global» - målt ved mobilitet av arbeidskraft og kapital og ved handel som andel av BNP - under gullstandarden (1870- 1914) som nå. Men, påpeker Rodrik, den gang hadde også ufaglært arbeidskraft i den «gamle verden» mulighet til å flytte på seg, dvs. til å søke lykken i USA. Emigrasjon til den «nye verden» økte knappheten på arbeidskraft og rikelighet på jord i Europa. Det bidro til reduserte inntektsforskjeller i bl.a. Irland og Sverige.