Mer hits

Rester fra øverste hylle. Med mer.

CD: Som tittelen antyder består «More Fish» av overskuddsmateriale etter «Fishscale», men den er ikke annenrangs av den grunn. Ikke i et større perspektiv i hvert fall. Det er ikke godt å si om det forteller mest om Ghostface selv eller konkurrentene, men b-varene hans holder her et langt høyere kvalitetsnivå enn mange andre rapperes hovedverker. De fire første sporene, ikke minst «Outta Town Shit» , er gode nok til å måle seg med det meste på forgjengeren. Stryk- og blåsarrangementet på «Guns N\' Razors» er dessuten av samme deilige, mollstemt kaliber som gamlegruppa Wu-Tang Clan brukte for å definere sin sound på 1990-tallet

Godkjent vedlegg

Gjester, og spesielt gutta i The Theodore Unit, har fått en mer framtredende plass på denne skiva. Selv om det er hyggelig av Ghostface å hjelpe gruppa si, er det dessverre ingen av dem som matcher ham som rapper. Både Trife og Cappadonna tåler å få god tid bak mikrofonen, men bidragene gjengen står for alene trekker ned. Bedre går det på «You Know I\'m No Good» med Amy Winehouse, en låt fra hennes nye album der refrenget er beholdt, mens Ghost får herje alene på verset. Redman rapper om det han kjenner best på «Greedy Bitches», og tenåringssønnen Sun God gjør en lovende figur på «Street Opera» - selv om innholdet, en beretning om deres ville eskapader i voksenverdenen, neppe gjør at Ghostface seiler opp som årets far .

Den duger

Beatsa er ved kjenningene MF Doom, Mark Ronson, Madlib og Anthony Acid, folk som ikke leker butikk. «More Fish» er helt klart ikke like essensiell som opphavet - det hadde vel vært litt for mye å håpe på - men den duger i massevis