Mer hverdag fra Loach

CANNES (Dagbladet): Sosialrealisten Ken Loach er i Cannes med et hverdagsdrama fra Glasgow. Da blir det plutselig snakk om stoff, arbeidsløshet og Tony Blair midt i stjernesuset. Og fotball.

Ikke størrelsen det kommer an på...

«My Name Is Joe» er gripende og morsom, en film om ex-alkoholikeren Joe, hans kjærlighetsforhold til sosialarbeideren Sarah og hans engasjement i et særs dårlig fotballag i et av Glasgows mer slitne strøk. Peter Mullans innsats som Joe har fått atskillig ros, så hvordan kom han under huden på ham?

_Ken gir deg daglige manus, så stort sett har du ingen anelse om hva du skal til med. Det er bare å glemme at du har hud i det hele tatt, sier Mullan.

Teamet jobbet i det miljøet Ken Loach skildrer og kom tett inn på de problemene filmen dreier seg om; kampen for å opprettholde livet uten jobb i omgivelser der unge dopselgere dominerer gatene. Loach tror ikke Tony Blair vil utgjøre noen stor forskjell fra thatcherismen i England og Storbritannia.

_Han er forretningslivets mann. Alt han gjør tjener forretningsinteressene. Det sosiale gapet Thatcher skapte vil bestå under Blair. Da vi jobbet med «My Name Is Joe» så vi hvordan stoffet passiviserer. Det holder folk i ro, og det er lite bråk i området. At folk ikke har noen tilknytning arbeidsliv og produksjonsmidler er alarmerende.

Men fotball spiller de altså, både på film og i virkeligheten.

_Det fyller rom i folks liv, sier Loach, som påstår han selv også er svært interessert i sporten.

SKILDRER HVERDAGEN: Ken Loach har fått med seg Louise Goodall i nok et hverdagsdrama fra slitne, britiske strøk.