KONGEN PÅ HAUGEN: Nå er det å utrope seg til kongen på haugen ikke akkurat et originalt grep i rap, sjangeren er tross alt tuftet på belærende ballerasling. Men Jay-Z er verdens største rapper. Foto: Stella Pictures
KONGEN PÅ HAUGEN: Nå er det å utrope seg til kongen på haugen ikke akkurat et originalt grep i rap, sjangeren er tross alt tuftet på belærende ballerasling. Men Jay-Z er verdens største rapper. Foto: Stella PicturesVis mer

«Mer kitsch enn et Nerdrum-maleri»

Men Jay-Z er også kompromissløs og morsom på etterlengtede «The Blueprint 3».

ALBUM: Jay-Z begynner selvfølgelig «The Blueprint 3» med å fortelle hvor skapet skal stå.

«I'm talking about music, I ain't talking about rap. (...) I don't run rap no more — I run the map» , erklærer Shawn Carter (39) på førstesporet «What we talkin' about».

Nå er det å utrope seg til kongen på haugen ikke akkurat et originalt grep i rap, sjangeren er tross alt tuftet på belærende ballerasling. Men Jay-Z er verdens største rapper, og med «The Blueprint 3» har han uansett vist at han, i tillegg til å skape musikktrender, også har makt til å drepe dem. Like kjapt som han kan kvele et stearinlys med fingertuppene.

Da singelen «D.O.A (Death to auto-tune)» ble sluppet i juni, var det en spyttklyse i trynet på halve Billboard-lista — og etter det har man knapt hørt et smurfeknyst på radio. Låta var også Jay-Z på hans beste, flyten frekk som fy og med psykedeliske og syttitallsprogga gitarriff over en insisterende beat. Og folk begynte å lure: Var det virkelig slik at «The Blueprint 3» kunne snuse 2001-klassikeren «The Blueprint» i halen? Skulle mannen både åpne og avslutte 00-tallet med årets beste rapplate?

Patriotrap
På sitt beste er «The Blueprint 3» glimrende. Jay-Z er hissig, engasjert og morsom.

Produksjonen mørk, rytmisk og pumpende. Der den pompøstøffe og Young Jeezy-gjestende «Real As It Gets» har anthem-kvaliteter, er «Empire State of Mind», med Alicia Keys og New York-refreng, klassisk patriotrap.

For ikke å snakke om «Venus VS Mars», en sumppirrende, apelydklingende liten sak om urtidskonflikten mann/kvinne, Adam/Eva, Jay-Z/Beyoncé. Det er Timbalands beste produksjon på mange år, og Jay-Z vet å beskrive kjærlighet som går på trynet: «My dollars was down, she left me for som Euros, took my whole flavour, I call her Coke Zero».

Kitsch
Men på sitt verste er «The Blueprint 3» mer kitsch enn et Nerdrum-maleri.

Etter hvert blir plata mer og mer dominert av intimtyrannen Kanye Wests sytete produksjon (hva er det som har skjedd her, egentlig?). Føleriet eskalerer og på sistesporet «Young Forever» ender alfamannen Jay-Z med å bli ukledelig drapert i åttitallets mest ungdomsemosjonelle skvip, Alphavilles «Forever Young». Som Kurtz sier i «Mørkets hjerte»: «The horror! The horror!».

Jay-Z burde rett og slett gjort som r&b-sangerinnen Cassie: Barbert bort halve håret.

«Mer kitsch enn et Nerdrum-maleri»