Mer korrupt Europa

EU: Under en markering 9. januar av Bulgarias og Romanias EU-medlemsskap, sa statssekretær Liv Monica Stubholt at utvidelsen er en vinn-vinn situasjon for medlemmer av EU og ikke-medlemmer. Utvidelsen ventes å gi unionen et gunstig politisk og økonomisk fotfeste i en urolig region. Men samtidig gis kampen mot korrupsjon i Europa dårligere utsikter. Begge land scorer dårlig i Transparency Internationals årlige landundersøkelse, Corruption Perceptions Index: Romania er på nivå med Mauritania og Madagaskar; Bulgaria med El Salvador og Namibia. Utvidelsen vil ventelig øke korrupsjonsrisikoen i det europeiske markedet. Norge vil også merke det, direkte eller indirekte. Utviklingen er uønsket av alle.

VIL BRUSSEL takle utfordringen? Der er tanken at EU skal vise muskler for å presse igjennom reformer i begge land. Riset bak speilet er at EU-subsidiene til begge kan fryses med inntil 25 % dersom de ikke i løpet av kort tid viser gode resultater i kampen mot korrupsjon. Men erfaringsvis er det slik når et land først er blitt medlem, puster ikke EU det like sterkt i nakken som før medlemskapet. Det ytre trykket har opphørt. Forhandlingspresset er borte. Makelighet erstatter anstrengelser.

TSJEKKIA og Polen fikk ubetydelig mindre korrupsjon etter EU-medlemskapet. Gamle medlemsland som Italia og Hellas har et høyt korrupsjonsnivå. Poenget er, kort, at EU-medlemskap som sådan ikke borger for lavere korrupsjonsnivå. EU har aldri så det monner lykkes å fremme antikorrupsjon blant nye og gamle medlemmer. EUs strategi for å bekjempe korrupsjon har vært mangelfullt gjennomført. Innsatsen dårlig koordinert. Konvensjoner og nasjonal lovgivning mot korrupsjon ikke håndhevet. Det er lett å erklære krig mot korrupsjon, vanskeligere å praktisere. Korrupsjonsfaren i Europa bør ikke forties av regjeringen.