Mer lek i skolen

Skoledebatten: Er det noe mattesliterne i norsk skole neppe trenger mer av, så er det enda flere mattetimer. Det er på høy tid å endre skolepolitisk kurs. Hva med å rette fokuset bakover til 70-tallets skole, til valgfag, sløyd og dramaundervisning? Til en skole som satte elevene i fokus, ikke de faglige prestasjonene og resultatene. For en lærer er det lett å se at skolen er langt mer enn diftonger, doble konsonanter og brøkregning som kan omsettes i spesifikke tallkarakter. Skolen er et arnested for den norske barndommen.

En resultatorientert skole er av underordnet betydning sett mot en elevfokusert skoleprosess. For en sosialistisk regjering bør det derfor være en politisk prioritering å rette skolens begrensede ressurser mot de som trenger det aller mest, de svakeste.

Odd Einar Dørum har sammen med Kristin Clemet gitt en elendighetsbeskrivelse av norsk skole som er lite fruktbar. Å dvele ved negative resultater er ingen tjent med – spør en hvilken som helst idrettsutøver. Dørum, med sitt liberalistiske vrangsyn, er dessverre ikke lenger noen ensom røst i sin beskrivelse av norske elevers dårlige skoleprestasjoner.

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har slukt agnet og fulgt opp med å synes synd på de stakkars neglisjerte flinke elevene representert med sjakktalentet Magnus Carlsen. Hva med de elevene som ikke er faglig sterke sjakktalenter, som ikke arbeider konsentrert og med flid? Trolig ville nettopp sløyd, drama og valgfag bidra til at skolen ble mer lystbetont for disse skolesliterne. Men har kunnskapsministeren noe annet å gi disse elevene foruten en diagnose med dysleksi, ADHD og et pilleglass med Ritalin? Hadde det ikke vært riktigere av en sosialistisk regjering å hente sine råd fra Nils Christie å prøve og utvikle trygge, glade og interesserte mennesker framfor kun å fokusere på skoleprestasjoner og middelmådige Pisa resultater? Hadde det ikke igjen vært på tide å sette eleven i sentrum?