Mer liberal videosensur

På tross av gjentatte forsøk på å stramme opp lovverket er sensuren av videovold blitt mer liberal.

Debatten om videovold har rast i flere runder de siste 20 åra, og gjentatte ganger er lovene blitt endret. Hver gang har politikerne uttalt at de ville ha en mer restriktiv kontroll med videomediet. En hovedoppgave om håndteringen av videovold slår nå fast at kontrollen likevel er blitt mer liberal.

-  Det er tydelig at lovendringene ikke har fungert slik de var ment, nemlig å slå hardere ned på videovold, sier Marte Smith-Isaksen, som fikk toppkarakter på oppgaven i medievitenskap.

Forstår splatterfilm

Hun har gått igjennom flere av filmene Filmtilsynet har vurdert. Dette området er ikke blitt forsket på før, og Filmtilsynet vurderer nå å utgi oppgaven i sin rapportserie.

I oppgaven peker hun på flere grunner til liberaliseringen: Videoen og bransjen rundt er blitt mer stuerein, Filmtilsynets sammensetning har endret seg og tilsynet forutsetter at publikum forstår voldssjangrer som splatterfilm bedre.

Direktør Torstein Storemyr i Filmtilsynet bekrefter at tilsynet over en lengre periode er blitt mer liberalt.

-  Filmtilsynets oppfatning har endret seg i pakt med samfunnet, og loven har hele tida åpnet for bruk av skjønn. Det stemmer at lovgivningen ikke har fått til å reversere denne utviklingen, sier Storemyr.

Han var også direktør i perioden 1987- 1993, da myndighetene forsøkte å begrense videovolden ved å la de samme bestemmelsene gjelde for video som for kinofilm - en lovendring som ifølge ham ikke ga grunnlag for å være mer restriktiv.

-  Vil ikke motarbeide

-  Vi brukte allerede gjeldende regelverk så strengt at dette ikke førte til særlig innstramming, sier Storemyr, som understreker at det aldri har vært til hensikt å motarbeide myndighetene.

Politisk rådgiver Gjermund Løyning i Kultur- og kirkedepartementet synes det er vanskelig å kommentere konklusjonene i Smith-Isaksens oppgave uten å ha sett nærmere på den, men understreker at departementet er sterkt engasjert i arbeid mot vold.

-  Definisjonen av vold er ikke satt i loven, så det er jo ikke unaturlig at oppfattelsen av hva som tillates endres i takt med at samfunnet endres. Vi ønsker uansett å jobbe for mindre vold, ikke bare på film, men også i samfunnet generelt.

TILSYN MED TILSYNET: Marte Smith-Isaksen har skrevet hovedoppgave om videosensur.
FORBUDT, SÅ GODKJENT: «Motorsagmassakren» ble først totalforbudt i 1986, så frikjent i klippet versjon i 1996, for så i 2001 å bli godkjent i uklippet originalversjon.