Debatt: Kvinner i arbeidslivet

Mer likestilling med borgerlig politikk

Flere kvinner jobber heltid og lønnsgapet mellom menn og kvinner er redusert. Vi har fortsatt en jobb å gjøre, men de rødgrønnes skremselspropaganda mangler rot i virkeligheten.

FLERE LYKKES: Regjeringen har lagt ut springbrett for at flere kvinner skal lykkes i arbeidslivet, ikke «snubletråder», slik Ap hevder. 61.000 flere kvinner jobber heltid i dag, sammenliknet med da Høyre og Frp kom til makten i 2013, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
FLERE LYKKES: Regjeringen har lagt ut springbrett for at flere kvinner skal lykkes i arbeidslivet, ikke «snubletråder», slik Ap hevder. 61.000 flere kvinner jobber heltid i dag, sammenliknet med da Høyre og Frp kom til makten i 2013, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer
Meninger

«Jeg er dypt bekymret når vi ser at regjeringen setter likestillingen på vent på flere ulike områder», uttalte Ap's Hadia Tajik i fjor. «De svikter ikke bare kvinnene, de svikter likestillingen», var daværende barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsens (SV) dom over Erna Solberg og Siv Jensen i juni 2013. «Vi tilrettelegger for arbeidslinjen. Den nye regjeringen legger ut snubletråder for jenter i arbeidslivet», påsto Ap's Rigmor Aasrud fra Stortingets talerstol i november 2013.

Anniken Hauglie.
Anniken Hauglie. Vis mer

Det var ikke måte på hvor galt det skulle gå med landet hvis de rødgrønne måtte gi fra seg regjeringsmakten.

De sosialistiske partiene skremte med at vi ville reversere likestillingen, og nærmest rasere arbeidslivet. Det meste kom til å bli verre med en borgerlig regjering, svartmalte dagens opposisjon. Men slik ble det selvfølgelig ikke, kan vi i dag fastslå, drøyt fem år etter. Ap og SV vil så gjerne at virkeligheten skal passe med deres ideologiske verdensbilde, men så var det dette med fakta, da, som stikker kjepper i hjulene for skremselsretorikken.

For hvis vi sjekker tingenes tilstand blir det tydelig at regjeringen har lagt ut springbrett for at flere kvinner skal lykkes i arbeidslivet, ikke «snubletråder», slik Ap hevder.

Norge er et av verdens mest likestilte land. Av 149 land, er vi rangert som nummer to på likestilling. 61.000 flere kvinner jobber heltid i dag, sammenliknet med da Høyre og Frp kom til makten i 2013.

At begge kjønn deltar på lik linje i arbeidslivet er en av de viktigste forutsetningene for likestilling, og for at hver og en av oss kan stå på egne bein og leve selvstendige liv. Lønnsgapet mellom kvinner og menn er de siste åra redusert halvannen prosentpoeng. Det betyr at kvinner i dag tjener bedre, sett i forhold til menn, enn de gjorde før. Norge har i tillegg fått 27.000 flere kvinnelige ledere siden 2013. Det er bra, for vi trenger et større kjønnsmangfold i ledersjiktet i norsk arbeidsliv.

Flere kvinner enn menn tar også høyere utdanning. Av dem som er i jobb har 48 prosent av kvinnene høyere utdanning, mot 32 prosent menn.

Alt dette forteller meg at verden går framover, og at det er mye å glede seg over på kvinnedagen. Likevel er det fortsatt en vei å gå. Jeg skulle ønske at flere kvinner påtok seg lederoppgaver, og at flere jenter tok utradisjonelle utdanningsvalg.

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er en viktig årsak til kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, utviklingsmuligheter og karriere. Ulike muligheter på arbeidsmarkedet starter ofte med kjønnsdelte utdanningsvalg. Innenfor yrkesfagene velger gutter og jenter i stor grad ulike retninger. Både innen helse- og oppvekstfag og innen design og håndverk var åtte av ti elever jenter, mens over 90 prosent av elevene på bygg- og anleggsteknikk og elektrofag i 2016 var gutter.

Regjeringen har satt av penger på årets budsjett til tiltak som bidrar til jevnere kjønnsbalanse i utdanningsløpene. Kulturministeren har også satt ned UngIDag-utvalget, som skal foreslå tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av utdanning og yrke. Utredningen gir oss et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å utvikle en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.

Selv om mye av lønnsforskjellene kan forklares med at kvinner og menn velger ulike utdanninger og yrker, og jobber i forskjellige næringer og sektorer, er rundt 6–7 prosent av de samlede lønnsforskjellene uforklart. Det er bekymringsfullt. Og selv om flere kvinner enn før jobber heltid, er jeg ikke fornøyd.

Det er hender i arbeid som skal finansiere framtidas velferdssamfunn, et samfunn der det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Løsningen er ikke innføring av sekstimersdag, som flere opposisjonspartier går i bresjen for. Beregninger viser at en eventuell reduksjon av arbeidstida fra 7,5 til 6 timers daglig arbeidstid, vil redusere tilgangen på arbeidskraft med nærmere 16 prosent. For å opprettholde dagens nivå på skoler, helsevesen og andre velferdstjenester i et slikt scenario, måtte i så fall regningen betales av vanlige arbeidsfolk i form av økte skatter.

Men det finnes et bedre alternativ til sosialistisk skattesjokk: Flere kvinner i fulltidsjobb. Jeg håper derfor enda flere kvinner tar steget fullt ut.

Mange kvinner jobber frivillig deltid, men mange vil gjerne jobbe mer. Noen opplever at stillingene som lyses ut er for små, mens andre ikke får kabalen til å gå opp med familielivet. Enkelte føler seg fanget av tidsklemma. Det tar vi på alvor, ved å tilrettelegge best mulig for at kvinner flest kan delta med full styrke i arbeidslivet – blant annet gjennom bedre og mer fleksible arbeidstidsordninger, inkludert muligheten for flere alternative turnuser. Vi ønsker at ansatte, i samarbeid med tillitsvalgte og arbeidsgiver, skal ha større mulighet til å bestemme over egen arbeidstid.

I 2019 styrker vi fortrinnsretten til del av en stilling når det lyses ut nye stillinger, slik at kvinner (og menn), for eksempel i helsesektoren der deltidsarbeid er utbredt, kan fylle opp til full stilling. Vi har også stilt krav til de regionale helseforetakene om at flest mulig medarbeidere må tilsettes i hele, faste stillinger. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene viser heldigvis en reduksjon i bruken av deltid for fast ansatte i helseforetakene.

Min appell på kvinnedagen i år går til innvandrerkvinnene, og da særlig dem fra Asia og Afrika. Under halvparten av kvinnene i yrkesaktiv alder fra land i disse områdene deltar i arbeidslivet. Det er alarmerende. Innvandrere utgjør en stadig økende andel av befolkningen, og det er avgjørende, både for deres egen velferd og for velferdssamfunnets framtid, at disse kvinnene kommer i arbeid.

Regjeringen har nylig lagt fram en integreringsstrategi, med tiltak for å få flere i jobb. Vi jobber nå med å få på plass utvidet aktivitetsplikt og nye språkkrav for sosialhjelpsmottakere. Men innvandrerkvinnene har også selv et ansvar. Norge trenger – og forventer – at dere kommer dere ut av hjemmet, og inn i arbeidslivet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.