Mer litteratur, dropp sidemålet

OVER HALVPARTEN av alle ungdomsskoleelever leser sjelden eller aldri en bok. For å endre på dette må norskfaget fokusere mer på litteratur. Først gjennom gode, individrettede leseopplevelser i ungdomsskolen. Deretter ved arbeid med både klassisk og moderne kvalitetslitteratur på allmennfag. For å få plass til mer lesing må den sterke språkdelen i faget nedtones kraftig. Det er på tide å erklære det store nasjonsbyggingsprosjektet i faget for avleggs, og se til morsmålsfaget ellers i Europa for retning og inspirasjon. Ved den internasjonale studieforberedende linjen IB (International Baccalaureate), som baserer seg på fagplaner fra flere nasjoners læreplaner og tradisjoner, er førstespråksfaget et litteraturfag, uten den historiske betoningen som totalt dominerer norskfaget. Det nye læreplanutkastet i norsk som ligger ute til høring, er her en sterk forbedring i forhold til den gjeldende, selv om den forutsetter lærere med sterkere faglig fordypning på ungdomstrinnet enn det kravet er i dag. For første gang får læreren mulighet til å formidle litteratur som vedkommende brenner for, det være seg Ibsen eller Saabye Christensen. Elevene må slippe å bli utsatt for tvangslesing av kanonisert litteratur.

ELEVER I VIDREGÅENDE leser i dag altfor få hele litterære verker, ofte bare tre i løpet av de tre årene. Mye av undervisningstiden anvendes til innlæring av faktastoff. Læreverkene fokuserer på å presentere korte utdrag av svært mange bøker av alle de forskjellige læreplanlistede forfatterne, for å dekke de detaljstyrte kravene som finnes i den gjeldende læreplanen. Norsk har slik vært et fag preget av pugg av litteraturens og språkets historie, i stedet for litteraturopplevelser. Det å lese utdrag utvikler verken evnen til selvstendig tenkning omkring litteraturen, eller særlig mye litterær forståelse. Oversatt litteratur har stort sett vært fraværende i norskfaget, mens det i andre land er vanlig å velge pensumverker fra hele verdenslitteraturen. Selv om den norske læreplanen åpner for at elevene også skal kunne lese og fordype seg i oversatt litteratur, er det de færreste som leser annet enn norske tekster i løpet av skolegangen. Å styrke bruken av oversatt litteratur vil kunne øke elevenes kulturforståelse, på samme måte som den nye læreplanen understreker viktigheten av samisk litteratur og flerkulturelle temaer.

MORSMÅLSFAGET i andre sammenlignbare kulturer er på høyere trinn hovedsaklig et litteraturfag, med fokus på lesing og utvikling av både analytiske skriveferdigheter og mer kreativ og personlig skriving, gjerne med utgangspunkt i de verkene man har lest. Det sterke lingvistiske fokuset i Norge må selvfølgelig settes i sammenheng med nasjonsbyggingsprosjektet og den spesielle språksituasjonen, der særlig sidemålstilen har vært en hellig ku. Store deler av norskundervisningen går med til å lære å skrive på en målform som det er unaturlig for brukerne å anvende når de skal uttrykke seg skriftlig. I 2007 er det også hundre år siden den skriftlige sidemålsstilen ble innført, hvorfor ikke bruke jubileet til å avskaffe hele ordningen? Det er påkrevet å reformere norskfaget. Vi må tenke annerledes for å vekke litteraturinteressen og språkforståelsen hos unge mennesker. Nå skyr ungdommene bøkene, og norskfaget har dessverre en stor del av skylden. I disse årene hvor man skapes som leser, blir man i stedet bokdropper, og svært mange av disse trer aldri tilbake i lesernes rekker. Ved å styrke litteraturens rolle i norskfaget kan vi få fram en ny generasjon lesere.