Mer makt til de unge?

Det er opprørsstemning på grasrota. Kan det gi oss en radikal stemmerettsutvidelse, spør Gudleiv Forr.

FRAMTIDSVISJON: Er det så revolusjonært med stemmerett for barn at det må avvises som en framtidsvisjon?, spør Gudleiv Forr.
FRAMTIDSVISJON: Er det så revolusjonært med stemmerett for barn at det må avvises som en framtidsvisjon?, spør Gudleiv Forr.Vis mer
Kommentar

Bilistene vil bruke oljepenger til å fjerne bomstasjoner, mens de yngste politikerne raser over regjeringens oljepengebruk.

De unge er redde for at de eldre skal tømme pensjonsfondene slik at det blir lite igjen når de selv blir pensjonister.

Samtidig frykter de unge også at dagens styrende generasjoner er i ferd med å ødelegge kloden med sin ressursbruk og med sine utslipp av klimagasser. De tyr til gatene og arrangerer skolestreiker, og ei 16 år gammel svensk jente pryder forsidene av verdens ledende nyhetsmagasiner, holder flammende taler i internasjonale fora om klimafarene, får selveste paven i tale og omtales som en mulig Nobel-prisvinner. Et politisk opprør er i emning blant unge i protest mot eldregenerasjonenes bilegoisme og manglende klimainnsats.

Men hvordan skal de unges generasjon kunne påvirke politikken når de ikke har stemmerett?

BOMPENGER: Carl I. Hagen ba om ordet på landsmøtet og fremmet et forslag om å betale ned all bompengegjeld i Norge og ta pengene rett fra oljefondet. Forslaget fikk stående applaus fra nesten hele landsmøtesalen. Men partileder og finansminister Siv Jensen ble sittende sammen med nestlederne Sylvi Listhaug og Terje Søviknes. Video: Jørgen Gilbrant Vis mer

Mens de etablerte politikere skjelver i buksene foran årets lokalvalg etter bompengeopprøret, ser det ut til at de unge klimaopprørerne bare avspises med noen oppmuntrende knebøyninger fra statsministeren og andre som sitter i storting og styringsverk. Politisk makt gjennom stemmeseddelen kan ungdom så langt ikke få før de blir 18 år.

Men slik er opprørere mot begrensninger i stemmeretten blitt møtt helt siden Grunnloven ble vedtatt i 1814. Stemmeretten var opprinnelig knyttet til kjønn, alder, eiendom og yrke ut fra en forestilling om at politisk innflytelse var noe man kunne få bare om man hadde en uavhengig økonomisk posisjon i samfunnet.

Men langsomt ble denne forestillingen forkastet, og de siste som fikk stemmerett var de som i sin nød måtte søke økonomisk støtte fra fattigkassa. Det skjedde den 17. juli 1919. I år feirer derfor Stortinget at det er 100 år siden stemmeretten ble ytterligere allmenngjort. Da hadde antallet suspensjoner av stemmeretten økt kraftig etter at kvinnestemmeretten ble innført i 1913. Enker hadde nemlig ofte ikke annen utvei for å skaffe seg midler til livsopphold enn å ty til den kommunale fattigkassa, den tidas NAV.

Etter 1919 har stemmerett vært en menneskerett. Stemmerettsreformer har fra da handlet om alder, oppholdstidstid i landet og statsborgerrett. I dag er ungdomspartiene på venstresida i politikken stort sett enige om at stemmerettsalderen bør settes ned med to år til 16 år. Men hvorfor stanse ved 16? Hvorfor ikke 14, f. eks.? Mange unge er jo engasjerte.

Under et seminar med statsvitere og politikere i Stortingets lagtingssal nylig ble det spurt hvor langt stemmeretten kan ha blitt utvidet om nye 100 år.

I 1814 var det ingen som tenkte seg at stemmeretten skulle gjelde kvinner, arbeidere, gårdsgutter og eiendomsløse. Langsomt skjedde det en endring i dette synet. Til slutt var den eneste rest av det opprinnelige kravet om uavhengighet regelen som ble opphevet i 1919. Fattige skulle være like autonome som velstående borgere.

Går det så an å tenke seg at stemmeretten rett og slett blir knyttet til fødselen?

Med tanke på de store utfordringer de som fødes i dag vil stå overfor i løpet av ganske kort tid, er kanskje ikke det noen urimelig tanke. Ingen har slik interesse i hva slags beslutninger politikere fatter om framtida som dem.

Enkelte ganger har jeg også inntrykk av at den politiske forstand er minst like stor blant nyfødte som blant dem som ikke er villig til å betale prisen for å redde kloden.

Men hvordan kan en slik reform innrettes slik at den er både demokratisk og praktikabel?

Idealet er at for å delta i valg, bør man ha kvalifiserte meninger om samfunnsstyringen. Men valghandlingen er ikke alltid så rasjonell som vi liker å tro. Og barn vet ofte mer enn voksne.

Problemet er naturligvis at barn ikke er uavhengige. Men kan man ikke tenke seg at barn skal ha rett til å prege sin framtid gjennom en person som samfunnet bemyndiger, f. eks. gjennom sine foreldre fram til en viss alder? Foreldrene kan jo seg imellom bestemme hvem som skal ha denne myndigheten til å ivareta barnets interesser.

Kvinneaktivister vil vel si at ingen er nærmere til å utøve retten enn mødrene. Mødre har jo av naturen en nærmere tilknytning til barna enn fedrene og dermed kanskje en sterkere interesse knyttet til framtida for seg og sine barn.

Uansett: Er det så revolusjonært med stemmerett for barn at det må avvises som en framtidsvisjon? Er det en mer revolusjonær tanke enn den i 1814 at hushjelper og gårdsgutter burde ha stemmerett? Eller at fattigunderstøttede i 1919 ikke burde tape retten til å delta i valg?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.