BÆREKRAFTIG KULTURLIV: Ved å legge til rette for entreprenørskap og flere lønnsomme jobber i kultursektoren skaper vi et bærekraftig kulturliv som gjør kunstnerne mer selvstendige, skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Martin B. Andersson/Kulturdepartementet
BÆREKRAFTIG KULTURLIV: Ved å legge til rette for entreprenørskap og flere lønnsomme jobber i kultursektoren skaper vi et bærekraftig kulturliv som gjør kunstnerne mer selvstendige, skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Martin B. Andersson/KulturdepartementetVis mer

Kunsterstipend:

Mer makt til kunstnerne

Mer åpenhet er nødvendig i tildelingen av fellesskapets midler til kunstnerstipendene.

Meninger

For å sikre åpenhet og uavhengighet endrer Kulturdepartementet oppnevningen av stipendkomiteene etter samme modell som rådet for Kulturfondet.

Jeg skjønner godt at fagforeningene og interesseorganisasjonene ikke er fornøyd når vi fratar dem beslutningsmyndigheten til å oppnevne egne medlemmer til komiteene.

Men dette har en demokratisk side. For hvem skal avgjøre hvordan 300 millioner av fellesskapets midler skal brukes? Kun 75 prosent av norske kunstnere er medlemmer i fagforeninger og interesseorganisasjoner. Vi vil ha med alle. Vi gjør nå noen justeringer for å sikre at stipendbehandling gjøres basert på kunstfaglig kompetanse, ikke medlemskap.

Det er mange som ønsker seg til kunstneryrkene. Som Enger-utvalget påpekte, kan ikke alle disse lene seg på statlige stipender alene. Vi ser det også igjen i kunstnerøkonomiutredningen, som viste en nedgang i inntekter fra rent kunstnerisk virke i perioden 2006–2013.

Derfor har regjeringen tatt flere grep for å bedre kunstnernes økonomi. Det er bra med engasjement for kunstnerøkonomien! Da kan vi også få diskutert hvordan vi kan utvikle kunstnerpolitikken videre.

Jeg håper også at kunstnerne selv kan bidra til nye måter å tenke finansiering på. For det er en dårlig strategi å sette alle pengene på ett tiltak. Statens kunstnerstipend er hjørnesteinen i norsk kunstnerpolitikk.

Men, når bare én av ti søknader om kunstnerstipend blir innvilget, kan vi ikke utelukkende fokusere på denne ordningen. I en tid hvor vi skal løse større utfordringer med en mindre pengesekk, er det åpenbart at vi må tenke nytt og videre om kunstnerøkonomien. Det er i kulturfeltets interesse å bidra til dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere kunstnere må fungere kommersielt. Det peker også Kulturutredningen 2014 på. Tiden er overmoden for å vurdere nye initiativ og tiltak som kan gi flere kunstnere muligheter til å øke inntektene fra sitt kunstneriske virke.

Regjeringen har de siste fire årene igangsatt og utvidet tiltak innen kunstnerpolitikken for 53 millioner kroner. Blant annet har vi styrket Skuespiller- og danseralliansen, og igangsatt pilotprosjekt for utstillingshonorar. Vi fortsetter med flere strukturelle grep for å gi sektoren flere finansielle bein å stå på.

Ved å videreføre og styrke den historiske satsingen på kulturell og kreativ næring ønsker vi å legge til rette for at kunst og kultur skal nå ut til flere, og at et økt antall kunstnere skal kunne leve av det de skaper.

Norsk kulturråd har fått utvidet sitt oppdrag og skal, i tillegg til å forvalte tilskudd, være en aktiv pådriver for utvikling av hele sektoren.

De har fått i oppdrag å etablere Kreativt Norge i Trondheim, som allerede før de åpnet dørene hadde lyst ut to tilskuddsordninger for enkeltkunstnere og støtteapparat over hele landet.

Søknader fra alle fylker og fra samtlige kunstfelt understreker ikke bare interessen, men tydeliggjør at ordningene dekker et behov. Slik styrkes næringsgrunnlaget for aktørene på det frie feltet.

Norske kunstnere skal få flere internasjonale muligheter. Det får vi til gjennom langsiktig satsing på sektoren her hjemme.

Ambassadene og konsulatene våre gjør en god jobb, men å tro at disse står bak all internasjonal suksess er å overse de mange hardtarbeidende aktørene som står bak store satsinger.

Det er ingen automatikk i at alt øker eller at statlige bevilgninger fortsetter å være de samme over tid. Nå har jeg gjort en del tydelige prioriteringer i dette budsjettet, som også gir noen signaler for de neste fire årenes kulturpolitikk.

Ved å legge til rette for entreprenørskap og flere lønnsomme jobber i kultursektoren skaper vi et bærekraftig kulturliv som gjør kunstnerne mer selvstendige.