Mer narr enn konge

Ikke akkurat lyden av en «popkonge».

CD: Posørkongen er nok mer dekkende, bevisst eller ikke. Det ble litt mye Abel en stund. Han syntes det sikkert sjøl også, for han flyttet til Berlin. «Some Of Us Will Make It» er spilt inn der, samt i London, Cornwall, Stavanger og Bergen. Og siden den forrige studioplata «Being Everything, Knowing Nothing» var middelmådig, skulle man tro at han tre år seinere ville slå kraftig tilbake. Her er riktignok ingen pinligheter som «The Birmingham Ho», men han gjør det ikke. Også denne er ujevn og mangler en retning.

En ting er at melodiene ikke utmerker seg, selv om de kan være fengende nok. Verre er det at noen av Abels tekster er så fulle av klisjeer og plattheter at de kunne gått rett inn som den neste Idol-låta. Dessuten: «River Phoenix» er potent rock, men verselinjer som «what a great name to put on a boy/nobody owns the truth» henger ikke sammen. «Some of us will make it/and some of us won\'t» (fra tittellåten) virker som en ganske åpenbar sannhet og «Hey, it\'s a beautiful day/and I wanna feel the sunshine om my face» (fra «Such A Pain» ) er ikke spesielt imponerende.

Men før et langt og uforståelig, elektronika-ridd bonusspor tar over, åpenbarer et par hederlige unntak seg. I en reflektert «Down And Out» ber han legen om hjelp mot alle skavankene, til tross for at han fortsatt er en ung mann, og i en nedstrippa og sår «Waiting At The Gate» , om ei som venter trofast på at kjæresten skal bli løslatt fra fengsel, får Abels vokal rom i et ellers ganske overlesset lydbilde. Han kan jo. Så da blir det uunngåelige spørsmålet: hvorfor i all verden byr han ikke på mer av dette?

OVERBEVISER IKKE: «Some Of Us Will Make It», Morten Abels første studioalbum på tre år, er holdt innenfor trygge rammer. Dessverre, mener Dagbladets anmelder. Foto: KRISTIN SVORTE
OVERBEVISER IKKE: «Some Of Us Will Make It», Morten Abels første studioalbum på tre år, er holdt innenfor trygge rammer. Dessverre, mener Dagbladets anmelder. Foto: KRISTIN SVORTE Vis mer