MANGLENDE INTERESSE: «Ei uke etter 8. mars er jeg fortsatt forbanna. Mest over den manglende interessen, til tross for at vi alle vet hva som skjer. Barn vokser opp i dette helvetet, mens vi finner fram en ny øl og venter på at «Skavlan» skal begynne». Foto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
MANGLENDE INTERESSE: «Ei uke etter 8. mars er jeg fortsatt forbanna. Mest over den manglende interessen, til tross for at vi alle vet hva som skjer. Barn vokser opp i dette helvetet, mens vi finner fram en ny øl og venter på at «Skavlan» skal begynne». Foto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Mer opptatt av bompenger enn av nabokona

Slag og spark stopper ikke av at vi sitter rolig og gir blaffen i nabokona. Nå må vi politikere, journalister og folk flest lage litt støy, slik at slagene kan stilne.

PRIORITERINGER: Vei er viktigere enn at naboen banker kona. Det var i alle fall inntrykket jeg fikk forrige fredag, da regjeringen presenterte nye tiltak mot vold i hjemmet. Jeg blir forbanna.

8. mars: Tidenes første stortingsmelding om vold i nære relasjoner legges fram. En kjempesak. Knallgode tiltak som vil bety mye for mange. Til og med nye barnehus. Fytti helsike, dette er bra!

Halv sju på TV2 er det imidlertid ikke et ord om 75 millioner ekstra til arbeidet mot vold i hjemmet. På «Dagsrevyen» er det en sak, men tiltakene drukner helt. Er det mulig? Er det virkelig sånn at folk er mer opptatt av bompenger enn av at naboen banker kona? Er det uinteressant at regjeringen vil bruke penger på å gi familier tryggere hjem?

Folk flest vil nok de nok si at de er mer opptatt av nabokona enn av vei. Det triste er at dette umulig kan være sant. For da hadde vel ikke samferdsel trumfet voldsutsatte kvinner på selveste 8. mars? Likevel tror jeg folk er interessert. Det er jo umulig å ikke bry seg. Klart du bryr deg når du hører nabodama blir dratt rundt etter håret mens du ser på «Nytt på nytt». Du er jo ikke laga av stein heller.

Alle vil at han som slår skal få hjelp til å slutte. Ingen vil at Elias på fem år ikke skal klare å sove på natta eller konsentrere seg på skolen fordi han er redd for at pappa skal drepe mamma. Selvfølgelig vil du at barn skal slippe å bære på slike ufattelig tunge tanker, og at Elias skal få god hjelp. Alle er for barnehus. Og at flinke folk skal hjelpe mammaen hans. Til å komme vekk, til å anmelde og til å begynne på nytt.

But I?ve got news for you: Det kommer ikke av seg selv. Det kommer ikke barnehus, kompetanse og krisesentre av at vi bryr oss. Det krever handling. Politikere som prioriterer. En justisminister som har flere tanker i hodet på en gang. Som ser at trygghet handler om mer enn beredskap, helikoptre og PST. At de mest utrygge faktisk er de som opplever terror når de kommer hjem, ikke når de går ut.

Ei uke etter 8. mars er jeg fortsatt forbanna. Mest over den manglende interessen, til tross for at vi alle vet hva som skjer. Barn vokser opp i dette helvetet, mens vi finner fram en ny øl og venter på at «Skavlan» skal begynne. Slag og spark stopper ikke av at vi sitter rolig og driter i nabokona. Nå må vi politikere, journalister og folk flest lage litt støy, slik at slagene kan stilne. Utfordringen går til dere alle. Det handler om trygghet for folk, der de bor.

ARTIKKELFORFATTER: Anna Ljunggren.
ARTIKKELFORFATTER: Anna Ljunggren. Vis mer