POLITIKK OG RETORIKK: Artikkelforfatter går gjennom en rekke merkelige aspekter ved årets valgkamp. På bildet er Trygve Slagsvold Vedum (SP) og Trine Skei Grande (V) etter partilederdebatten på TV2. Foto: NTB scanpix
POLITIKK OG RETORIKK: Artikkelforfatter går gjennom en rekke merkelige aspekter ved årets valgkamp. På bildet er Trygve Slagsvold Vedum (SP) og Trine Skei Grande (V) etter partilederdebatten på TV2. Foto: NTB scanpixVis mer

Valgkampen:

Mer politikk, mindre valgkamp

Uavhengig av om du feirer eller depper, er det nå god grunn til å reflektere litt over selve valgkampen.

Meninger

Støvet har enda ikke lagt seg og detaljene er ikke spikret, men valget er over. Kanskje er det bare å godta at det er slik politikk må være, men begge blokkene har bidratt til en veldig banal politisk diskusjon. Ta for eksempel den berømte tekstmeldingen som Arbeiderpartiet sendte 500.000 velgere dagen før valget: Der handler valget om å enten satse på skole og eldre, eller skattekutt? Det er altså så enkelt. Som om sittende regjering står opp hver morgen og tenker «hvilken riking skal vi gi skattekutt til i dag»?

Høyresiden er ikke noe særlig bedre: Skal vi modernisere eller reversere? Skal vi satse på skole, arbeid og helse eller økt skatt med AP? I det som de fleste av oss oppfatter som en kompleks tid bidrar politikerne med enkle motsetninger. Vi får «enten – eller» i en tid som kanskje bedre kan karakteriseres som «både – og». Dette tjener kun kreative kommunikasjonsrådgivere og terningtrillere i kjølvannet av debattdueller på TV. Jeg både tror – og håper – de fleste av oss er i stand til å anerkjenne virkeligheten som mer komplisert enn som så.

En annen gjenganger som også bidrar til å overforenkle den politiske debatten er den berømte stemmeleken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den går ut på at en stemme til ett parti egentlig er en stemme til et annet. Dette har kanskje særlig gått utover Venstre og deres forhold til FrP. Det er noe i det, all den tid de støttet en fortsatt borgerlig regjering. Men alle som har fulgt litt med i de siste budsjettforhandlingene vet at Venstre har en egen politikk, som også er sterkere jo større oppslutning de har. Høyresiden har også bidratt til dette spillet ved å knytte særlig omdiskuterte standpunkter fra MDG og Rødt til Arbeiderpartiet.

I Norge har vi ganske mange partier som kjemper om innflytelse og det får de gjennom valgresultatet. Utfallet avgjør hvor stor tyngde de får i diverse forhandlinger om ulike saker de neste fire årene. Verre er det egentlig ikke. Den logiske konsekvensen av denne «stemmeleken» er jo at egentlig kun er to partier i Norge. Det tror jeg de fleste med et noenlunde demokratisk sinnelag vil mene er en dårlig idé.

Så er det et tredje punkt, nemlig alt sinnet, aggresjonen, reinspikka rasismen, hatet, svartmalingen og ikke minst krenkingen som en tøff valgkamp også førte med seg. Dette gjelder selvsagt spesielt det som har skjedd i sosiale medier. Selv om jeg stemte borgerlig denne gangen, mener jeg selvsagt at det hatet og truslene AUF-leder Mani Hussaini har blitt utsatt for er direkte avskyelig. I det hele tatt kan et dypdykk i diverse kommentarfelt og meningsfora være en oppskrift for mer eller mindre kontinuerlig og mørk depresjon.

Uten sammenlikning bør det også være mulig å være kritisk til den tidligere nevnte SMS-kampanjen, uten at man skal trenge å bli henvist til kommunal krisepsykiatri på Twitter. Å stille spørsmål med noe betyr heller ikke at man skal henges ut som «dypt krenket».

På samme måte er det slett ikke nødvendig å tenne lys for dem som er uenige med deg. Det er det bare stearinprodusentene som tjener på.

Det er kanskje en floskel å kalle dette en «skitten» valgkamp, men at den har manglet en god del anstendighet er hevet over enhver tvil. Kanskje kan vi ved neste valg få politikere som i større grad behandler oss velgere som oppegående og tenkende individer.

Kanskje kan vi til og med innrømme at også politiske meningsmotstandere iblant er i stand til å tenke en fornuftig tanke. Kanskje kan vi få en bedre diskusjon; med mer politikk og mindre valgkamp. Sannsynligvis er disse tankene ren utopi. Selve dynamikken mellom media, stemmejakt og politikkens vesen gjør at vi neppe kommer dit jeg vil.

I kjølvannet av all støyen kan det likevel være på sin plass å minne om ordene til en gammel dikter, og faren til en nåværende SV-politiker; nemlig at folk flest er bra folk. I tillegg tror jeg Norge kommer til å bestå – også de neste fire årene.