DÅRLIG JOURNALISTIKK: - Framfor et objektivt og undersøkende program, har vi fått et program som framstiller atomkraft som løsningen på alle problemer, skriver innleggsforfatterne. Bildet er av Andreas Wahl, programleder i NRK-programmet, «Folkeopplysningen». Foto: Teddy TV / NRK
DÅRLIG JOURNALISTIKK: - Framfor et objektivt og undersøkende program, har vi fått et program som framstiller atomkraft som løsningen på alle problemer, skriver innleggsforfatterne. Bildet er av Andreas Wahl, programleder i NRK-programmet, «Folkeopplysningen». Foto: Teddy TV / NRKVis mer

«Folkeopplysningen» og atomkraft:

Mer propaganda enn opplysning

«Folkeopplysningen» feilinformerer om atomkraft.

Meninger

Atomkraft er en omstridt energikilde. Det er det flere grunner til. Ikke bare kan det brukte atombrenselet brukes til å produsere atomvåpen, men lagring og deponering av avfallet er ekstremt risikofylt.

Likevel roper flere nå på mer atomkraft. Derfor er det prisverdig av Folkeopplysningen å ta opp temaet. Dessverre står ikke resultatet i forhold til ambisjonen.

Framfor et objektivt og undersøkende program, har vi fått et program som framstiller atomkraft som løsningen på alle problemer. Det gjør de gjennom et subjektivt valg av kilder, misvisende bruk av fakta, og stigmatisering av meningsmotstandere.

Et viktig tema er Tsjernobyl. Tsjernobyl-ulykken skapte store menneskelige lidelser og spredte radioaktivt nedfall over hele Europa. Det hadde derfor være interessant om Folkeopplysningen hadde gått inn i saken på en skikkelig måte. Det gjør de ikke.

I stedet behandler de temaet temmelig lemfeldig og forsøker å bagatellisere konsekvensene. Blant annet framstilles det som om bare 83 mennesker døde som følge av ulykken. Det er ikke sant.

Det var kanskje 83 menneske som døde som følge av brannen og oppryddingsarbeidet i dagene etter ulykken, men tallet tar ikke hensyn til de mange tusen som har dødd og vil dø av kreft som følge av forhøyet stråling i åra som har fulgt. Dette kunne vært interessant å gå inn i.

For dessverre er det heller aldri gjort noen systematisk innsamling av slike helseopplysninger. Men en studie av konsekvensen for de nærmeste områdene, gjort av industrien selv, gjennom atomenergibyrået (IAEA), viser at 9000 mennesker vil kunne dø av kreft som følge av ulykken.

Flere forskere mener disse tallene er for lave og etterlyst mer objektive helseundersøkelser som tar hensyn til et større geografisk område. Data basert på kreftregistrene i Ukraina, Russland og Hviterussland kan tyde på at så mange som 60 000 kan ha dødd i Russland alene, i tillegg til 140 000 i Ukraina og Hviterussland. At Folkeopplysningen likevel velger å kommunisere at under 100 mennesker døde som følge av Tsjernobyl, er derfor oppsiktsvekkende.

Samme forsker, som hevder at bare 83 personer døde som følge av Tsjernobyl, beskylder i programmet Greenpeace for å overdramatisere konsekvensene av ulykken. For å underbygge dette, hevder hun at Greenpeace har sagt at 600 000 mennesker har dødd bare i Ukraina som følge av ulykken. Dette er selvfølgelig ikke riktig.

Greenpeace baserer sine uttalelser om Tsjernobyl på faglig dokumentasjon. Greenpeace har aldri sagt at 600 000 har dødd som følge av Tsjernobyl, men har vist til tallene over. Derfor ba også Greenpeace Folkeopplysningen om enten å klippe bort den sleivete kommentaren fra forskeren, eller som et minimum å la oss få kommentere den. Men programledelsen nektet. Selv om de visste bedre, lot de den feilaktige anklagen mot Greenpeace stå uimotsagt, noe som er svært uredelig.

Da Folkeopplysningen tok kontakt med oss, sa de at målet med programmet var å undersøke hva slags rolle atomkraft kan spille i framtida. Både Greenpeace og Naturvernforbundet brukte mye tid på å besvare det spørsmålet, i det til sammen 2 ½ time lange intervjuet programledelsen hadde med oss.

Fornybar energi gir i dag mer kraft til en billigere penge, enn atomkraft. Det er derfor merkelig at ikke dette behandles som et tema i programmet. Spesielt merkelig blir det, når programleder Andreas Wahl på slutten av sendingen konstaterer at vi i framtida «må kunne sammenlikne atomkraft med andre energikilder».

Det er vi hjertens enig i! Dere har bare klippet bort svaret.

Prisene på fornybar energi stuper internasjonalt. Offshore vind i Storbritannia produserer nå strøm til 57,5 £ per MW/t, langt under prisen for strøm fra atomkraft. Det nye atomkraftverket Hinkley Point er estimert å koste 380 milliarder kroner og gi strøm til en pris på 92,5 pund per MW/t. Disse opplysningene ga vi i intervjuet, men alt er klippet bort.

I stedet får en representant fra atomindustrien uimotsagt si at det høyaktive avfallet kan lagres trygt i mange hundre tusen år. Ingen får komme med motargumenter. Nøytralt?

Det er fristende å kalle programmet ren propaganda. God journalistikk er det i hvert fall ikke: Stråling fra kalium 40 i bananer, sidestilles med stråling fra industrielle isotoper. Slik ser man bort ifra at kalium tisses rett ut, mens industrielle isotoper, som cesium og strontium, kan oppkonsentreres i muskler og bein.

Presisjonsnivået blir ikke bedre når totaldosene nordmenn får fra mat vi spiser, flyreiser og bakgrunnsstråling, sammenliknes med ren bakgrunnsstråling i Japan. Folkeopplysningen hevder videre at alt brukt atombrensel i verden får plass på en fotballbane, noe det slettes ikke gjør fordi det trenger både strålingsbeskyttelse og kjøling for ikke å smelte ned.

Det hevdes at det bare har vært tre alvorlige atomulykker i verden, og man hopper glatt over Windscale, Majak og Chalk River, som var ulykker på linje med dem programmet nevner. Alt dette gjorde vi redaksjonen obs på, uten at de tok det til etterretning.

Det er leit å se at et program som framstiller seg som et fakta- og opplysningsprogram, behandler nettopp fakta og opplysning så lemfeldig. Folkeopplysningen har tidligere tatt opp viktige tema som vaksinasjon og overforbruk av helsebehandling. I korstoget for atomkraften, undergraver nå programmet sitt eget renommé.

Vi kan forstå at det av dramaturgiske årsaker kan være morsomt å skape en konstruert konflikt mellom miljøbevegelsen og forskningen. Men da er det altså ikke lenger opplysning man driver med, men subjektiv underholdning.