SKRITT TILBAKE? «Jeg håper vår utenriksminister vil videreføre en moderne forståelse av hva som er Norges nasjonale interesser i utenrikspolitikken, og ikke ta flere skritt tilbake slik regjeringserklæringen bærer bud om», skriver Anniken Huitfeldt. Børge Brende tok nylig over som utenriksminister. Foto: Eivind H. Natvig
SKRITT TILBAKE? «Jeg håper vår utenriksminister vil videreføre en moderne forståelse av hva som er Norges nasjonale interesser i utenrikspolitikken, og ikke ta flere skritt tilbake slik regjeringserklæringen bærer bud om», skriver Anniken Huitfeldt. Børge Brende tok nylig over som utenriksminister. Foto: Eivind H. NatvigVis mer

Mer realisme kan gi mindre makt

Vi sier ofte at norsk utenrikspolitikk ligger fast, men det bør den ikke. I en verden som endrer seg må vi ofte endre politikk, men vi må også være forutsigbare og stå fast ved våre verdier.

Meninger

I den nye regjeringsplattformen til den blåblå regjeringen tas begrepet realistisk utenrikspolitikk i bruk. Ingen er vel mot realisme, men hvis den gamle debatten om motsetning mellom idealisme og realisme i utenrikspolitikken med dette igjen bringes opp, er jeg uenig i en slik dreining. Norsk engasjement for menneskerettigheter, miljø, fredsbygging og bistand er i tråd med norske egeninteresser. Klimatrusselen stopper ikke ved landegrensene, og den rammer oss alle. En bedre organisert verden er i vår egeninteresse.

Innsats for fred og forsoning kan begrense menneskelige lidelser og hindre spredning av terror og kriminalitet, det er også i vår opplyste egeninteresse. Engasjement for disse sakene som tidligere ble sett på som ren idealisme gir oss en sterkere stemme internasjonalt. Vi blir en viktigere nasjon enn det størrelsen tilsier fordi vi har et engasjement ut over oss selv. Derfor kan en sterkere orientering mot våre strategiske og økonomiske interesser bidra til at større stater vil lytte mindre til den norske stemmen i det internasjonale samfunn.

Litt forenklet er det to bilder av Norge i det internasjonale samfunn. Det ene er av et lite, rikt land som er tilfreds og stolt av seg selv. Det andre bildet er et lite, rikt land med stort vilje til å dele og skape en mer rettferdig verden. Derfor er norsk bistandsmål viktig. Andre land kutter sine bistandsbudsjetter, mens vi har stått fast ved målet om én prosent bistand. Målet står ikke i motsetning til norske egeninteresser.

I trontaledebatten på Stortinget kom denne nyorienteringen klart til uttrykk av Frp’s fremste representant i utenrikskomiteen, Kristian Norheim. Han uttrykker tilfredshet med at realisme har kommet tydeligere fram i regjeringsplattformen fordi som han sier: «Fremskrittspartiet som de siste årene har advart mot at interesseorienteringen i norsk utenrikspolitikk har kommet i bakevja for idealismeorienteringen».

Regjeringen har bebudet mer vekt på geografisk og tematisk konsentrasjon og på oppnådde resultater i utviklingspolitikken. Tidligere har regjeringspartiene gått inn for avvikling av bistand til Latin og Sør-Amerika. Hvis dette blir gjennomført kan viktige prosjekter som bistand til urfolk i Brasil, eller samarbeidet med El Salvador og Bolivia for å sikre kvinners rettigheter, falle bort. Samtidig skriver regjeringen at arbeidet med menneskerettigheter prioriteres. Men menneskerettighetsprosjekter handler ofte om mindre prosjekter i flere land, der våre midler bidrar til viktig dialog om rettigheter for kvinner, for minoriteter, eller homofile. Derfor kan det være en direkte motsetning mellom fokus på menneskerettigheter på den ene siden og det å redusere antall samarbeidsland.

Jeg er tilfreds med at regjeringen særlig vil prioritere utdanning til jenter i utviklingsland. Den rødgrønne regjeringen har foreslått økt støtte til dette i forslaget til statsbudsjett for 2014. Men dette må ikke redusere det norske engasjementet for global helse. Arbeidet for barn- og kvinnehelse må fortsette. Vår klare stemme for kvinners rett til prevensjon og abort og for homofiles rettigheter er ofte kontroversielt i det internasjonale samfunn. Nettopp derfor er det viktig at vår stemme er klar på disse menneskerettighetsområdene.

Regjeringserklæringen utenrikskapittel åpner med følgende formulering: «Regjeringen vil føre en realistisk utenrikspolitikk tuftet på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier og med det hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Utenrikspolitikken skal oppnå faktiske resultater for det norske folk..». Dette minner mer om en formulering fra Høyres program på 80-tallet, og vitner ikke om en moderne forståelse av norsk utenrikspolitikk i en globalisert verden.

Det er stor grad av enighet om hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk. Derfor kan små endringer ha stor symbolsk betydning. Jeg håper vår utenriksminister vil videreføre en moderne forståelse av hva som er Norges nasjonale interesser i utenrikspolitikken, og ikke ta flere skritt tilbake slik regjeringserklæringen bærer bud om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook